Samiske språk frå Femunden til Kolahalvøya

Foredrag i Rørosmuseet Smelthytta onsdag 13. februar kl 19.00

  • Rolf Theil

Den 13. februar kommer lingvisten Rolf Theil, prof. emeritus UiO, til Rørosmuseet for å holde et foredrag om de samiske språkene. Theil vil snakke om hva som kjennetegner den samiske språkgruppen og om samisk språkhistorie. Rolf Theil er lingvist og en uvanlig språkmektig formidler av kunnskap om språk fra hele verden.

Gratis inngang.

Om Rolf Theil

Rolf Theil (født 30. oktober 1946 i Porsgrunn) lingvist og professor emeritus, Universitetet i Oslo.

Theil tok magistergrad i lingvistikk i 1975 med kinesisk og samisk som støttefag. Tittelen på magisteravhandlinga er: Handsaminga av trykk og tonem i generativ fonologi. Kritikk og framlegg. Med tillemping på grensk. Han ble professor i afrikansk og allmenn lingvistikk ved Universitetet i Oslo i 1994. Så lenge universitetet tilbød afrikanske språkfag, underviste han i fulfulde og hausa.

Theil er ellers kjent for å være svært språkmektig, og har blant annet blitt definert som glottoman i språkprogrammet Typisk norsk. Han var leder i Landslaget for språklig samling fra 1987 til 1989, og har vært språkspaltist i Klassekampen og i VG.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Samiske språk

Samiske språk er en uralsk språkgruppe som brer seg utover det nordlige Skandinavia (Norge og Sverige), nordlige Finland og på Kolahalvøya i Russland. Det er registrert at mellom 20 000 og 30 000 samer snakker de ulike samiske språka. De mest brukte samiske språka i dag er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Antall samer beregnes til å utgjøre i overkant av 100 000 mennesker. Av disse benytter bare ca. 15 % et samisk skriftspråk, og man regner med at kun 30 % av de med samisk bakgrunn kan snakke et samisk språk.

De språka som brukes skriftlig i størst grad er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. I tillegg arbeides det for å ivareta de øvrige samiske språka, også i form av skriftspråk. Historien forteller om et intensivt arbeid om å redde de samiske språka og skriftspråka. Nordsamisk har ikke vært truet på lik linje som de øvrige samiske språk, men gjennom en hard kamp om revitalisering av språk har det i dag lyktes å ta vare på de to samiske minoritetsspråka lule- og sørsamisk for bruk i hverdagen, og gjennom språklov der myndighetene har deltatt for en aktiv revitalisering, også på skole m.v.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Urfolkspråkåret 2019

FN har vedtatt at 2019  er internasjonalt år for urfolksspråk. Med beliggenhet i den sørligste delen av dagens utbredelsesområde for tradisjonell sørsamisk bosetning og språk, ønsker Rørosmuseet å rette et ekstra fokus mot samiske språk i urfolksspråkåret. Aktualiteten blir ikke mindre i og med at Røros i 2018 ble vedtatt innlemmet i ordningen for forvaltningsområdet for samiske språk, som forvaltningskommune. Rørosmuseet vil derfor ha flere arrangementer i 2019 om samiske språk med ulike innfallsvinkler, i tillegg til å være en arena for formidling samisk.