Bååstede kaarhtese / Tilbake til kartet!

Gåetieluhpie Plaassjesne

Gellie båatsoesaemieh meehtin håaltoem utnedh guhkede bïerjestaareste. Muvhten aejkien tjoerin læjhkan Plaassjesne mïnnedh åestedh, earenem darjodh advokaaten jallh lientsien luvnie, gærhkosne mïnnedh gyrhkesjimmesne jallh jeatjah dahkoeh gærhkosne. Maarhna lij aaj akte nuepie bïerjestaaresne mïnnedh. Gosse saemieh earenem Plaassjesne utnin idtjin iktesth maehtieh bååstede vuelkedh seamma biejjien. Dan gaavhtan daarpesjin jïjjedidh. Jeenjesh sån gåetieluhpiem åadtjoejin åahpetji luvnie bïerjestaaresne, jïh dellie fuelhkieh maaje vihties gaertenh utnin gusnie jïjjedin.

Johannes Müller (1767-1828), guhte lij skåajjeinspektööre jïh materijellereerije Rørosen Kåahperevierhkesne, jïh åesiestæjja Christian A. Lorck (1753-1828) Tråantesne ligan dejstie mah sujhtemebovtsh saemiefuelhkiej krievvine utnigan 1800-låhkoen aalkoelisnie. Prievesne Lorckese Müller tjeeli dah tjoerin saemide hijvenlaakan faegniedidh gosse lin bïerjestaaresne. Mejtie faegniedimmie aaj lij gåetieluhpie, dam ibie daejrieh, men Lorck tuhtji lij vihkeles hijvenlaakan båatsoesaemide faegniedidh gosse lin Plaassjesne.

Lij aaj sïejhme saemieh gåetieluhpiem utnin dejnie ovmessie feelemegaertieninie bïerjestaaresne. Bïerjestaaresne lij gellie gaertenh mah meehtin jïjjedimmiem almetjidie jïh lïegkedimmiesijjiem kreekide faalehtidh. Sååjhti åeremesijjie ajve lij bïenghke, jïh feelijh tjoerin jïjtjh beapmojne öörnedh. Maahta gujht aerviedidh lij dovne dïeve jïh feejjene aajmoe gaertieninie gosse gellie almetjh ovmessie sijjijste tjåanghkenin. Feelemegaertenh sijjiem hierkide utnin staellesne, jïh vuejemeråantjoeh meehtin vïedteldihkie tjåadtjodh sjaljosne. Daelvege gidtjh saemieh vuejemeråantjoejgujmie jïh gierehtsigujmie fealadin.

Gosse saemieh easkah lin Plaassjesne sååjhti dah dovne aktem jïh jienebh jïjjedimmieh daarpesjin. Mænngan vuejemeråantjoe lij sjaljosne tjåådtjeme gellie biejjieh, dellie sån sååjhti dïhte lissie sterpiedi mearan gaatoen tjïrrh jïh gåetide hajki. Soptsesåvva jeenjesh lin stïeresne gosse saemieh vuejemeråantjojne jïh gieriehtsinie vualkajin, muvhten aejkien jienebh ektesne.

Mubpien veartenedåaran åvtelen jïh veartenedåaran lij dovne prïhtjhgåetie, byöpmedimssijjie jïh gåetieluhpie daesnie Rønningagaertesne. Daesnie aaj saemieh gåetieluhpiem åadtjoejin gosse bïerjestaaresne mïnnin. Maarhnesne dan jïjnjh almetjh meehtin gaertienidie båetedh guktie ij lij nuekie seangkoeh jïh bïenghkh, men dellie almetjh aaj tjoerin guelpesne jïjjedidh.

Losji på Røros

Mange reindriftssamer kunne ha tilhold langt borte fra bergstaden. Av og til måtte de likevel ta turen til Røros for å handle, gjøre ærend hos advokat eller lensmann, besøke kirka ved gudstjeneste eller andre kirkelige handlinger. Martnan var også en anledning for å ta turen til bergstaden. Når samene hadde ærend på Røros, var det ikke alltid en kunne gjøre turen fram og tilbake i løpet av samme dag. De hadde derfor ofte behov for å overnatte. Mange tok nok inn hos bekjente i bergstaden, og da hadde familiene gjerne faste gårder hvor de losjerte.

Johannes Müller [1767-1828], som var skoginspektør og materialforvalter ved Røros Kobberverk, og handelsmann Christian A. Lorck [1753-1828] i Trondheim var av de som hadde sytingsrein i samefamilienes reinflokker. I brev til Lorck skrev Müller at samene måtte få god forpleining når de var i bergstaden. Om god forpleining også omfattet losji, vet vi ikke, men Lorck var opptatt av at det gjaldt å stelle pent med reindriftssamene når de var på Røros.

Det var også vanlig at samene losjerte på de ulike ferdasgårdene i bergstaden. Inne på bergplassen var det tett mellom gårder som kunne tilby overnatting for folk og kvileplass for dyra. Soveplassen kunne være bare en brisk, og ferdasfolket ordnet seg selv med maten. En kan forestille seg at det var både fullt og livat i gårdene når mange folk fra ulike steder var samlet. Ferdasgårdene hadde stallplass for hester, og kjørereinene kunne stå bundet inne i gårdsrommet. Vinters tid var det nemlig kjørerein og pulk som var transportmiddelet for samene.

Når en først var på Røros kunne oppholdet kreve både én og flere overnattinger. Etter å ha stått i gårdsrommet i flere dager, hendte det nok at kjørereinen gjorde noen ekstra krumspring ut gjennom portrommet og gjennom gata, før den la i vei på hjemturen. Det finnes beskrivelser om at mange møtte opp for å se når samene la i vei med kjørerein og pulk, av og til flere i følge.
Før og under andre verdenskrigen var det både kafe, spiseforretning og gjestgiveri her i Rønningagården. Her losjerte også samene i forbindelse med sine turer til bergstaden. I martnan kunne det være så mye folk samlet i gården at i tillegg til senger og brisker, ble også alt av gulvplass tatt i bruk til overnatting.