MUSEUME JÏH POLITIHKE - Museums and politics
The Sámi collection from Norsk Folkemuseum includes a number of household items from the Røros Sámi area. The collection was assembled by the Ethnographic Museum in the period 1889-1950. It was transferred to Norsk Folkemuseum in 1951, placing Sámi history on an equal footing with Norwegian. Moving the collection was a clear symbolic break with the 19th century idea that the Sámi people were a foreign culture in Norway. This is the first time that objects from this collection have been exhibited in the Røros Sámi area.
In 2012, the Sámi Parliament and the Norwegian Folk Museum signed an agreement to return half of the Sámi collection to the Sámi museums in their home areas. The project Bååstede – return of Sámi cultural heritage is ongoing, but the work is dragging on. This is due mainly to a lack of funding and satisfactory storage conditions in the Sámi museums.
In 1904, the Ethnographic Museum moved into the newly-constructed History Museum. The massive building on Tullinløkka in Oslo housed the Sámi collection from 1904 to 1951, when the objects were transferred to Norsk Folkemuseum.
Photos (from left):
1. The picture is probably from an event in Røros in 1948. In the 1950s, Røros Museum worked on a Sámi section, and when the new museum building was completed in 1955, a turf hut was erected in the open-air museum.
2. Cheese mould and milk bowl in the Røros Museum’s collections
3. Exhibitions of people were common in Europe and America in the 19th century. Ethnic groups which were regarded as exotic were displayed at circuses and in zoos. From 1822 until well into the 1930s, many families from the Røros Sámi area took part in such displays. Displays involving people were also common in open-air museums in Norway, in this case to pass on cultural history to farmers, fishermen or Sámi people. During the 20th century it became museum policy to place Sámi culture on an equal footing with Norwegian.The top picture shows a group of Røros Sámi people on tour in 1926, probably in Germany.The bottom picture is from the Trøndelag Folkemuseum in Sverresborg in 1935.
4. In 1904, the Ethnographic Museum moved into the newly-constructed History Museum. The massive building on Tullinløkka in Oslo housed the Sámi collection from 1904 to 1951, when the objects were transferred to Norsk Folkemuseum.
5. Matchbox. Collected by Yngvar Nielsen on his trip to Trøndelag in 1889.
- 1/6
Guvvie hævvi vienth Bergmannsbiejjijste Rørosesne 1948. 1950-låhkoe doekoe museume aktine saemien goevtesinie barki jïh gosse dïhte orre museumegåetie Doktortjonnen lïhke lij gaervies 1955, akte gåetie tseegkesovvi ålkoemuseumisnie. Åssjaldahke saemiej histovrijen meatan vaeltedh beagkoehtimmesne lij aaj Rørosen gåajkoe båateme. / Bildet er antakelig fra Bergmannsdagene på Røros i 1948. Utover 1950-tallet arbeidet museet med en samisk avdeling og da det nye museumsbygget ved Doktortjønna sto ferdig i 1955, ble det satt opp en gamme i friluftsmuseet. Tanken om å inkludere samenes historie i formidlinga var også nådd til Røros. Duekesne g.b./Bak f.v.: Lars N. Holm, Signe Danielsen, Anna Axman, Elias Danielsen Åvtene/Foran: Margit Danielsen, ovnohkens/ukjent. - 2/6
Skaahpa Rørosmuseen våarhkoste / Osteform fra Rørosmuseets samling Rørosmuseet - 3/6
Naehpie Rørosmuseen våarhkoste / Mjølkebolle fra Rørosmuseets samling - 4/6
Vöölemes guvvie lea / Fra Trøndelag Folkemuseumistie Sverresborg 1935. G.b./F.v.: Aina Margrete Mortensson Vollan, ovnohkens/ukjent, Anders Kreutz Mortensson, Matheus Mortensson, Richard Mortensson. Almetjh vuesiehtidh sïejhme sjïdti Europesne jïh Amerijhkesne 1800-låhkoen. Almetjedåehkieh mejtie utnin goh eksotihkeles, provhkin vuesiehtidh gaskem jeatjah sirkusinie jïh kreekegaertieninie. 1822 raejeste jïh 1930-låhkoen raajan jienebh fuelhkieh Røros-saemien dajveste dagkerh vuasahtalleminie. Daate lij slæjhtoes feelemh mah meehtin dovne almetjidie jïh bovtside tjarke sæjloedehtedh. Seamma tïjjen saemieh nuepiem åadtjoejin olkese fealadidh, jïh dan åvteste ij lij ajve akte nåake dååjrese gaajhkesidie mah vöölkin.Vuasahtallemh almetjigujmie aaj sïejhme sjïdtin ålkoemuseuminie Nöörjesne, men dellie aajkoe lij båantan, göölijen jallh saemien kultuvrehistovrijen bïjre soptsestidh. 1900-låhkoe doekoe museumepolitihkeles reaktoe sjïdti dam saemien seamma aarvoem vedtedh goh nöörjen. / Utstilling av mennesker ble vanlig i Europa og Amerika på 1800-tallet. Folkegrupper som ble oppfattet som eksotiske, ble vist fram bl.a. på sirkus og i dyrehager. Fra 1822 til ut på 1930-tallet deltok flere familier fra rørossamisk område på slike utstillinger. Dette var strabasiøse turneer som kunne slite hardt på både folk og rein. Samtidig bød de på en mulighet til å reise ut, og var derfor ikke en ensidig negativ opplevelse for alle som dro. Utstillinger med mennesker ble også vanlig i friluftsmuseer i Norge, men da for å formidle kulturhistorien til bonden, fiskeren eller samen. Utover 1900-tallet ble det museumspolitisk korrekt å likestille det samiske med det norske. Shcrøder, Trøndelag Folkemuseum - 5/6
L. Szacinski / Oslo Museum - 6/6
”Fyrstikkhus af Rensdyrhorn med Messinglaag; paa bagsiden er indridset et Rendyr, paa Forsiden en hjertelignende Figur med Krone over. Forarbeidet af Lappen Paal Jonssön, der er bosat paa Haugen ved Aursunden.” / Stuhtjetje Etnografisk museumen registreradimmieprotokolleste. Yngvar Nielsen såaragåetiem sïjse tjöönghki sov feelemisnie Trööndelagesne 1889. / Utdrag fra Etnografisk museums registreringsprotokoll. Fyrstikkhuset ble samlet inn av Yngvar Nielsen under hans reise i Trøndelag i 1889. Norsk Folkemuseum
