Hopp til hovedinnhold

Storwartz

Storwartz-feltet var et av Røros Kobberverks viktigste gruveområder. Her var det sammenhengende gruvedrift fra 1645 til 1972. Storwartz er en del av verdensarven Røros bergstad og Circumferensen.

Mange kulturminner

Storwartz-området, som dekker et areal på ca. 4,5 kvadratkilometer, har 9 hovedgruver: Gamle Storwartz gruve, Nye Storwartz, Hestekletten, Myrgruva, Christianus Qvintus, Nyberget, Olavsgruva, Nye Solskinnet og Gamle Solskinnet. Synlig i terrenget er det gruveinnganger, bergvelter, taubaner, sjaktåpninger, mannskapsbrakker, funksjonærboliger, dammer, hjulgraver og mange kilometer med vassrenner. 

Inne i fjellet er det drevet ut kilometervis med gruveganger som har faringer, jernbaner, kjøreveier og sjakter med heiseinnretninger og pumpeverk. Alle disse kulturminnene over og under bakken forteller om 300 år med en omfattende virksomhet, og om hvordan bergverksdrifta utviklet seg gjennom tidene. Historien bak handler om generasjoner av gruvearbeidere og fagmenn i arbeid for Røros Kobberverk.

Ta en QR-vandring på egenhånd

Området er en del av verdensarven, og her finnes et mangfold av kulturminner som vitner om bergverksdrifta. Mange kulturminner er merket med QR-koder som gir informasjon om bygninger, anlegg og områdets historie. Bruk mobilen og gjør en vandring i kulturlandskapet til en spennende og interessant opplevelse!

Storwartz - Gruver og driftsperioder 

1. Gamle Storwartz: 1645–1702, 1715–1727, 1917–1929

2. Nye Storwartz gruve: 1708–1947

3. Hestkletten gruve: 1660–1757

4. Myrgruva: 1694–1790 

5. Christianus Quintus gruve: 1692–1777, 1888–1894, 1905–1915

6. Nyberget gruve: 1650–1717, 1861–1891, 1906–1914

7. Olavsgruva: 1937–1972

8. Nye Solskinnet gruve: 1854–1903

9. Gamle Solskinnet gruve: 1673–1718, 1870–1890

Museum24:Portal - 2024.10.08
Grunnstilsett-versjon: 2