Fra nomadisme til fast bosetting
”LAPPENE BURDE SNAREST RÅD OPPGI SITT NOMADELIV OG SLÅ INN PÅ HÅNDTVERK ELLER ANNET FAST ARBEIDE”
Lappefogd Brede og Hjalmar Bull i 1908, Ref. i Kaare G. Rogstad, Streif i sør-samenes saga, 1980
Reinen dannet grunnlaget for samefamilienes levemåte. Familiene fulgte reinen mellom årstidsbeitene, og beitetilgangen var bestemmende for hvor boplassene ble anlagt. Reinen ga mat og råvarer. I løpet av årene 1910–1935 ble samefamiliene i Røros-regionen bofaste. Det førte til store forandringer for den rørossamiske befolkninga når det gjaldt levemåte, sosiale relasjoner, språk, materiell kultur og næring.
-
Jo Jonson Fjällgrenen tjaktjearrahsijjie Hävlingen lïhke Eajresne. / Jo Jonson Fjällgrens høstboplass ved Hävlingen i Idre. Rijhkeraaste Nöörjen jïh Sveerjen gaskem ryöktesth dan saemien årromedajven tjïrrh bööti. Nöörjen jïh sveerjen saemieh lïhke gaskesem utnin. / Riksgrensen mellom Norge og Sverige gikk rett gjennom det samiske bosetningsområdet. Kontakten mellom norske og svenske samer var tett. G.b./F.v. Lars Andersen Holm, Jo Person, Marie Person, Amalie Fjällberg, Jo Jonson Fjällgren fuelhkine/med familie.
Fram til de første åra av 1900-tallet var samene i rørossamisk område nomader som fulgte reinflokken året rundt mellom de ulike årstidsbeitene. Familiene vendte tilbake til de samme boplassene og beiteområdene i et årlig mønster, såframt beitet for reinen tillot det. Reinen ble brukt som trekk- og kløvdyr og ga kjøtt og mjølk, samt råmaterialer til klær, sko og redskaper. Slik var samefamiliene sjølforsynte. To til fire familier holdt sammen sommers tid i arbeidet med gjeting og mjølking av reinen. Vinters tid kunne flere familier holde sammen for å lette arbeidet med gjetinga.
Utover på 1900-tallet ble den samiske levemåten lagt om. Forandringene fikk store samfunnsmessige og sosiale konsekvenser. En omfattende endring kom med nedlegginga av mjølkebruket, og det ble lagt større vekt på kjøttproduksjon for salg. Innskrenkning av reinbeiteland og behovet for penger til betaling av beiteskadeerstatninger var medvirkende til dette.
En annen stor endring var at reindriftsfamiliene ble bofaste. Noen skaffet seg fjellgårder der kvinner, barn og eldre sto for drifta. Gjeterne oppholdt seg ved reinflokkene langt unna familienes faste bosted, og i arbeidet med reinen ble det større krav til fysisk utholdenhet. Gjetinga ble dermed mannsdominert, og mennene var borte i lange perioder.
Flere av de utstilte gjenstandene er knyttet til den nomadiske levemåten. Ved overgangen til fast bosetting opphørte mjølkebruket og gjenstandene gikk ut av bruk.
- 1/6
Akten giedtien lïhke Tjærråågesne Ridalesne, medtie 1900. Giedtesne aaltojde buhtjin. / Ved ei trø i Tjerrålia i Ridalen, ca. 1900. I trøa ble reinsimlene mjølka. G.b./F.v.: Marie Paulsen Nordfjell, Anders Paulsen, Morten Jonassen jïh/og Jonas Johansson Ukjent, privat eie - 2/6
Raajroe krievvien uvte Tolgen sïjtesne, daan biejjien Svahken Sïjte. Bovtsh jïh gierehtsh beapmojne jïh dalhketjigujmie lin gårreldahkesne aktene guhkies raajrosne. Fïerhte fuelhkie meehti gaskem golme jïh vïjhte gierehtsh utnedh, jïh gosse jienebh fuelhkieh ektesne juhtin, raajroe meehti guhkie sjïdtedh. / Reinraid foran flokken i Tolgen lappedistrikt, i dag Svahken Sijte. Rein og pulk med mat og utstyr ble bundet sammen i en lang kjede. Hver familie kunne ha tre til fem pulker, og når flere familier flyttet sammen, kunne raiden bli lang. Otilie Hägglund - 3/6
Paarretjeguaktah Marit Andersdatter Holm Kant jïh Morten Mortensen Kant tjoerigan bovtsigujmie orrijidh. Dah årroejin Øresne Rørosesne 1920. / Ekteparet Marit Andersdatter Holm Kant og Morten Mortensen Kant måtte gi opp reindrifta. De bosatte seg på Øra på Røros i 1920. Lars Danielsen - 4/6
Åarjelsaemieh bovtsigujmie buhtjemegiedtesne, hævvi vienth 1893. Naehkievaarjoeh lin annje sïejhme åtnosne. / Sørsamer med reinsdyr i ei mjølketrø, ant. 1893. Skinnklærne var fremdeles vanlig i bruk. Whipple and Co 6219 Wentworth Ave. Chicago - 5/6
Ryöjnesjæjja krievvine Saanti Sïjtesne. / Reingjeter med flokken i Essand reinbeitedistrikt, i dag Saanti Sijte. Lars Danielsen - 6/6
Gellie saemien fuelhkieh gaertenh bijjene vaeresne ööstin jallh bigkin gosse juhtijealmetjinie orrijin. Jeenjesh aaj jåartaburrine gïehtelin akten boelhken lissine båatsose. Guvvie lea Svukuriseste, gaertene maam Daniel Mortenson öösti 1905. / Mange samiske familier kjøpte eller bygde seg fjellgårder da de ga opp det nomadiske livet. Noen drev i en periode også jordbruk i tillegg til reindrifta. Bildet er fra Svukuriset, gården som Daniel Mortenson kjøpte i 1905. Lars Danielsen (repro)
