Bååstede kaarhtese / Tilbake til kartet!

Rørosen gærhkoe

Voestes gærhkoe Plaassjesne lij gaervies 1650, ajve njieljie jaepieh mænngan sjalkemehæhtjoe jeanoen lïhke eelki juhtedh. Voestes gærhkoe varke fer onne sjïdti, jïh faatoes gorredimmien gaavhtan gåetie slaami jïh tjoeri orresistie bigkesovvedh 130 jaepieh mænngan. Gærhkoe man uvte daelie tjåadtjoeh tseegkesovvi Røros Kobberverkeste jïh vyörtegs rïhpestimmie lij mïetsken 15.b. 1784. Bïerjereeknehlåhkosne daehtie jaepeste maahta lohkedh dah golme bovtsh ööstin feestegaskebeajjan.

Ibie eevre veele daejrieh gåessie saemieh Rørosdajvesne kristegassjine sjïdtin. Reaktavigkesne 1663 soptsesovvi rituaali bïjre mah lin ektiedamme åvtekristeles jaahkose mah annje sjugniehtovvin. Reaktatjaatsegisnie tjåådtje saemieh «sijjen jaames maanah ståamhpi jïh moeri sïjse bïejin», jïh akte bielie dehtie rituelle duvrievijremistie lij duvrien måarah krogkesjidh. Dellie duvrie meehti ikth vielie sjugniesovvedh jïh numhtie nåhtose båetedh vihth. Tjuara sån bïevnesidie laejhtehkslaakan lohkedh, men duvrierituaale lea akte vuekie mij lea åehpies abpe Saepmeste. Dan gaavhtan maahta aerviedidh åvtejupmeles rituaalh annje åtnasovvin Rørosdajvesne 1600-låhkoen mubpene bielesne.

Seminarium Scolasticum tseegkesovvi Tråantesne 1717, jïh aajkoe lij saamastallije hearrah jïh lohkehtæjjah ööhpehtidh. Saemide kristegassjine darjodh Nöörjesne daelie læssani. Jens Block gie hearrine sjïdti Salbugen jïh Tydalen prïestetjïeltesne 1725, aaj misjonæærine barki saemiej gaskem Salbugesne, Tydalesne, Holtålesne jïh Rørosesne. Destie maahta guarkedh idtjin gaajhkh saemieh kristegassjine vuajnelgh don baelien. 

Gærhkoegærjesne vuejnebe saemieh gyrhkeles dahkoeh Rørosen gærhkosne åadtjoejin joe 1692, jïh 1690-låhkoe doekoe. Saemieh tjoerin nöörjen nommh nuhtjedh nöörjen seabradahkesne. Dejnie båarasommes vaarjelamme gærhkoegærjine Plaassjese, gaavnebe dan åvteste saemieh tjaalasovveme nöörjen nommigujmie jïh ij dej saemien nommigujmie. Naemhtie doh saemien nommeaerpievuekieh gaarvanin.

Bijjieklaasse Plaassjesne lea daamtaj tjaalasovveme goh faadterh kristemisnie gærhkoegærjesne, aaj saemien maanide. Daelvien 1735 Joen Thomesen lij gåatomelaantesne sov bovtsigujmie Plaassjan åarjeljillege, jïh daan jaepien sov hïejmekristeme baerniem Thomas åehpiedehti Rørosen gærhkosne. Faadteri gaskem gaavnebe Rasmus Finne, bïerjetjaelije Jens Finnen baernie. 

Rørosen gærhkoe lea vihkeles gærhkoe orreme saemide regijovnesne gellie tjuetie jaepieh. Gærhkoegærjine bïevnesh gaavnebe kristemen, skyllemen, pruvremen jïh juvlemi bïjre saemien almetjidie. Tjuara aerviedidh sertiestimmie aktede religijovneste akten måbpan stoerre jarkelimmieh saemide sjugniedi dej vihkeles rituaali jïh seremoniji, mytaj jïh religijööse åssjaldahki bïjre.

Røros kirke

Den første kirka på Røros stod ferdig oppført i 1650, bare fire år etter at smeltehytta ved elva kom i drift. Den første kirka ble etter kort tid for liten, og mangel på vedlikehold gjorde at bygget forfalt og måtte erstattes etter 130 år. Kirka du nå står foran ble bygd av Røros Kobberverk og høytidelig innviet 15. august 1784. I bergregnskapet fra dette året kan en lese at det ble innkjøpt tre rein til festmiddagen. 

Vi vet ikke sikkert når samene i Rørostraktene ble kristnet. I en rettstvist i 1663 kom det fram opplysninger om at ritualer knyttet til førkristen tro fortsatt ble praktisert. I rettsdokumentet står det at samene «la sine døde barn i stubber og trær», og at en del av den rituelle bjørnejakta, var å begrave bjørnens ben. Da kunne bjørnen gjenoppstå og på det viset komme til nytte igjen. Opplysningene må nok leses kritisk, men bjørnekulten er en praksis som er kjent fra hele Saepmie. Dette tyder på at førkristne ritualer fortsatt ble praktisert i Rørosområdet i andre halvdel av 1600-tallet. 

Seminarium Scolasticum ble etablert i Trondheim i 1717, og hensikten var å utdanne samisktalende prester og lærere. Kristningen av samene i Norge ble nå intensivert. Jens Block som ble innsatt som prest i Selbu og Tydal prestegjeld i 1725, virket også som misjonær blant samene i Selbu, Tydal, Holtålen og Røros. Dette må bety at ikke alle samer ble oppfattet som kristne på den tida.

I kirkeboka ser vi at samer fikk utført kirkelige handlinger i Røros kirke allerede i 1692 og videre utover 1690-tallet. Samene måtte bruke norske navn i møtet med det norske samfunnet. I de eldste bevarte kirkebøkene for Røros finner vi derfor samene oppført med norske navn og ikke med deres samiske navn. Slik gikk de samiske navnetradisjonene etter hvert ut av bruk.

Overklassen på Røros er ofte oppført i kirkeboka som faddere ved dåp, også for samiske barn. I 1735 hadde Joen Thomesen vinterbeite for sine rein sørvest for Røros, og dette året presenterte han sin hjemmedøpte sønn Thomas i Røros kirke. Blant fadderne finner vi Rasmus Finne, sønn av bergskriver Jens Finne.

Røros kirke har i århundrer vært en sentral kirke for samene i regionen. I kirkebøkene finner vi innførsler om dåp, konfirmasjon, vielser og begravelser for samiske personer. En må anta at overgangen fra en religion til en annen førte til store omveltninger for samene når det gjaldt sentrale ritualer og seremonier, myter og religiøse forestillinger.