Bååstede kaarhtese / Tilbake til kartet!

Røros bijjemes gærhkoegaertene
Ovrehte 1900 lij jienebh saemieh mah Plaassjesne årroejin jïh mah leah juvlelgamme daesnie bijjemes gærhkoegaertienisnie. Akte dejstie kroeptegierkijste lea joekoen våajnoes. Dïhte lea kroeptemojhtese mij lea tseegkesovveme paarretjealmetji bijjeli Elin Anna, reakadamme Duorra 1874, jïh Daniel Mortenson reakadamme 1860.

Elin Anna jïh Daniel gåabpatjahkh båatsosne byjjenin, jïh bovtse lij dej guaktaj jieliemasse. Båatsoefuelhkiej eaktoeh jaepiemålsomen bïjre 1900 lin geerve, jïh dej lin stoerre haestemh, dovne åejvieladtji laaki gaavhtan jïh tjarke voenges deadtoven gaavhtan. Båatsoelaake maam sjïehtesji 1800-låhkoen galhkuvisnie, aajkojne utni jåartaburrien ïedtjh gorredidh jïh ij båatsoen. Destie stoerre negatijve konsekvensh sjïdti båatsoeburride.

Daniel Mortenson eadtjohkelaakan barki ihke saemieh edtjin jïjtjemse organiseeredh, jïh lij akte dejstie mij lij meatan saemiesiebrieh tseegkedh Trööndelagesne jïh Helgelaantesne 1907 jïh 1908. Voestes saemien rïjhketjåanghkosne Tråantesne 1917 tjåanghkoen åvtehkinie veeljesovvi, jïh håalomem höölti daerpiesvoeten bïjre akten orre jïh rïektes båatsoelaakese. Dïhte åvtehkinie veeljesovvi akten jïjtse laakemoenehtsasse, mij raeriestimmiem orre båatsoelaakese böökti 1919. Nöörjen åejvieladtjh laakeraeriestimmiem svïegkesasse bïejin. 

Mortensonen vihkeles dïrrege barkosne eaktojde bueriedidh saemien seabradahkese, lij plaerie Waren Sardne, mïsse lij redaktööre. Plaerie edtji bïevneseåerine årrodh saemien årroejidie mah bårrode årroejin stoerre geograafeles dajvesne. Altese stoerre ïedtjen gaavhtan båatsoepolitihke joekoen vihkele sjïdti Røros-saemien dajvesne.

Daniel Mortenson lij tjirkijinie åarjelsaemien båatsoesaemiej åvteste gelline ektiedimmine – aaj tjåanghkojne gånkine jïh staateministerinie. Dïhte lij meatan delegasjovnine mah edtjin åejvieladtjide goerkelidh båatsoesaemiej tsiehkiem guarkedh. Mortenson amma eadtjohkelaakan barki laakide jïh reeremem båatsoste baajnehtidh, men aaj ïedtjem utni jeatjah sjyöhtehke seabradahkegyhtjelassi bïjre mah lin vihkeles saemide.

Mojhtesegierkie Elin Anne jïh Daniel Mortensonen kroepten lïhke tseegkesovvi skraejrien mietie Rørossaemien nyjsenesiebreste, goh mojhtese Daniel Mortensonen barkoen bïjre saemiej tsiehkiem bueriedidh åarjelsaemien dajvesne. Siebrie öörni beetnegh åarjelsaemien dajvesne tjöönghkedh mij mojhtesemïerhkem maeksieji. Kroeptegierkie tseegkesovvi skïereden 1927, golme jaepieh mænngan Daniel sealadi. Kroeptemojhtesisnie tjåådtje: «Den som gaar foran i den hete dyst - han seirer ei, men kjemper kun og falder.» Daniel Mortenson lij lohkehtæjja, båatsoesaemie, plaerieredaktööre, politihkere jïh organisasjovneålma. Altese stoerre barkoe, jaahkoe båetijen aajkan jïh heartoeh leah skraejrie barkoem jåerhkedh rørossaemiej jieledevåaromem jïh kultuvrem gorredidh.

Røros øvre kirkegård
Omkring 1900 var det flere samer som bosatte seg på Røros og som er begravd her på øvre kirkegård. En av gravstøttene er særlig iøynefallende. Det er gravminnet reist over ekteparet Elin Anna, født Dorra i 1874, og Daniel Mortenson født i 1860.

Elin Anna og Daniel vokste begge opp i reindrifta, og reinen var livsgrunnlaget for de to. Betingelsene for reindriftsfamiliene i tida rundt århundreskiftet 1900 var vanskelige, og de stod overfor store utfordringer, både på grunn av myndighetenes lovgivning og et sterkt lokalt press. Reindriftslovgivningen som ble innført på slutten av 1800-tallet, hadde til hensikt å ivareta jordbrukets interesser og ikke reindriftas. Dette fikk store negative konsekvenser for reineierne.

Daniel Mortenson engasjerte seg for at samene måtte organisere seg, og han bidro til at det ble etablert sameforeninger i Trøndelag og på Helgeland i 1907 og 1908. På det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917 ble han valgt til møteleder, og han holdt foredrag om behovet for en ny og rettferdig reindriftslov. Han ble valgt til formann for en egen lovkomité, som la fram forslag til ny reindriftslov i 1919. Lovforslaget ble lagt til side av norske myndigheter.

Et viktig redskap for Mortenson i arbeidet for å bedre vilkårene for det samiske samfunnet, var avisa Waren Sardne som han var redaktør for. Avisa skulle være en informasjonskanal til den samiske befolkningen som bodde spredt i et stort geografisk område. Hans omfattende engasjement gjorde at reindriftspolitikken fikk et tyngdepunkt i rørossamisk område.

Daniel Mortenson representerte sørsamiske reindriftssamer i mange sammenhenger – også overfor konge og statsminister. Han deltok i delegasjoner som skulle få myndighetene til å forstå reineiernes situasjon. Mortenson arbeidet altså aktivt for å påvirke lovgivning og forvaltning av reindrifta, men var også engasjert i andre aktuelle samfunnsspørsmål av betydning for samene.

Steinen ved graven til Elin Anna og Daniel Mortenson ble reist etter initiativ fra Rørossamisk kvinneforening, til minne om Daniel Mortenson sin innsats for å bedre situasjonen for samene i sørsamisk område. Foreningen organiserte en pengeinnsamling som finansierte minnesmerket. Gravstøtten ble reist i september 1927, tre år etter at Daniel døde. På gravminnet står teksten: «Den som gaar foran i den hete dyst - han seirer ei, men kjemper kun og falder.» Daniel Mortenson var lærer, reindriftsame, avisredaktør, politiker og organisasjonsmann. Hans innsats, framtidstro og pågangsmot er en motivasjon til fortsatt arbeid for å sikre rørossamenes livsgrunnlag og kultur.