Bååstede kaarhtese / Tilbake til kartet!

Voenges industrije Plaassjesne

Jieniebinie gaaltijinie vuejnebe båatsoesaemieh leah navradahkh bovtseste voenen årroejidie deelleme. Lissine bovtsenbearkose lij navradahkh goh dueljie, goelkh, måarah jïh tjåervieh. 1900-låhkoe doekoe navradahkh bovtseste vihkeles vierhtine sjïdtin fuelhkiesïeltide jïh voenges industrijese Plaassjesne.

Roenegierkiesïelte Røros Kobberverken dïeneste jeerehti. Jeenjesh dan åvteste vuartasji mejtie meehtin beetnegh jeatjahlaakan dïenesjidh, jïh jienebh jïjtsh smaaveskaalaindustrijem tseegkin. Ektie væhta daan industrijese lij nuhteme voenges vierhtijste. Voenges vierhtieh lin aaj navradahkh mejtie saemieh deallahtin.

1930-låhkoen sïelte Røros Reinhornindustri tseegkesovvi. Mænngan nommem målsoeji jïh Røros Lærvarefabrikk sjïdti. Daesnie dorjesh evtiedin dovne bovtsentjåerveste jïh -måareste. Goh tjoevkesh, govnebeakerh, såara- jïh sigaredteskuahpah, nöödtemevuevtsijh, kåarhkesigkijh jïh joekehts nejpieh. Skåerrie dahpide åtnasovvi. Navradahkide ryöktesth båatsoesaemijste reeblin, jallh åestiji baaktoe mah bovtsh ööstin. 

Røros suvenirer A/S tseegkesovvi 1958 jïh bijjelen 50 joekehts suvenirdorjesh bovtsentjåerveste doekemasse evtiedi. Joekoen jeenjesh joekehts såarhts nejpiej mietie gihtjin. 10 tonn bovtsentjåerveste meehtin produksjovnesne nuhtjedh fïerhten jaepien.
Aaj Skanckesmia, mij lij juhtiemisnie 1931 raejeste 1976 raajan, bovtsentjåerviem nuhtji muvhtide sov dorjesijstie. Joekoen akte såarhts boehtelerïhpestæjja metalleste mij bovtsine vååjni jïh nïrrem bovtsentjåerveste utni. Men aaj jeatjah dorjesidie mah nïrrem jallh vuessiem krïevin, bovtsentjåervie åtnasovvi. 

Dan åvteste dan jeenjesh dorjesi mietie gihtjin, dellie ånnetji ånnetji geerve sjïdti nuekie navradahkh voengeste skååffedh. Dan åvteste aaj bovtsentjåerviem öösti jeatjah dajvijste Saepmeste.

Krog ullvarefabrikk, mij hööltesti dennie gåetesne man lïhke daelie tjåadtjoeh, lea jeatjah vuesiehtimmie voenges industrije navradahkh bovtseste nuhti. Konjunktuvrh tekstijleindustrijesne tjarke geahpani 1950-låhkoen aalkoelisnie, jïh dah bïerkenin gosse orre dorjesh evtiedin. Ålloevaaroefabrihkese Plaassjesne åeremevoesse «Bamse» vihkeles dorjese sjïdti. Åeremevoesse lij deavhteme pleenteginie bovtsengoelkeste jïh sïrvenålloste.

Aaj daan biejjien mijjen lea voenges industrije mij navradahkh nuhtie mejtie båatsoesaemieh deellieh, joekoen bovtsenbearkoe. Fjellvilt, Stensaas Reinsdyrslakteri jïh Rørosreien leah dagkerh sïelth tjïeltesne daan biejjien.

Lokal industri på Røros

I flere kilder ser vi at reinsamene har levert råmateriale fra reinen til bygdebefolkningen. Ved siden av reinkjøttet gjaldt det materialer som skinn, reinhår, bein og horn. Utover 1900-tallet ble råmaterialer fra reinen viktige ressurser for familiebedrifter og lokal industri på Røros.

Lønnsomheten til hjørnesteinsbedriften Røros Kobberverk varierte. Mange så seg derfor om etter andre måter å tjene penger på, og flere etablerte egen småskala industri. Et fellestrekk for denne industrien var utnytting av lokale ressurser. Det omfattet også råmaterialer som samene leverte.

På 1930-tallet ble bedriften Røros Reinhornindustri etablert. Den skiftet senere navn til Røros Lærvarefabrikk. Her ble det utviklet produkter av både reinhorn og -bein. Alt fra lamper, askebeger, holdere til fyrstikker og sigaretter, nøtteknekkere, korketrekkere og kniver av ulike slag ble produsert. Reinskinn ble benyttet i knivslirer. Råmaterialene ble skaffet direkte fra reinsamene, eller via reinoppkjøpere.

Røros suvenirer A/S ble etablert i 1958 og utviklet over 50 ulike suvenirprodukter av reinsdyrhorn for salg. Spesielt var ulike typer kniver etterspurt. Det kunne gå med 10 tonn årlig i produksjonen.

Også Skanckesmia, som var i drift fra 1931 til 1976, benyttet reinhorn på enkelte av sine produkter. Det gjaldt spesielt en type flaskeåpner av metall som var formet som en rein og som fikk håndtak av reinhorn. Men også til andre produkter som krevde skaft eller håndtak, ble det brukt reinhorn.

Den store etterspørselen gjorde at det etter hvert ble vanskelig å skaffe nok råmaterialer lokalt. Derfor ble reinhorn også innkjøpt fra andre områder i Saepmie.

Krog ullvarefabrikk, som holdt til i bygningen du står ved nå, er et annet eksempel på at lokal industri utnyttet råmaterialer fra reinen. Konjunkturene i tekstilindustrien gikk kraftig ned på begynnelsen av 1950-tallet, og redningen ble utvikling av nye produkter. For ullvarefabrikken på Røros ble soveposen «Bamse» et viktig produkt. Soveposen var fylt med en blanding av reinhår og saueull.

Også i dag har vi lokal industri som baserer seg på råvarer levert av reinsamene, særlig reinkjøtt. Fjellvilt, Stensaas Reinsdyrslakteri og Rørosrein er slike bedrifter i kommunen i dag.