Bååstede kaarhtese / Tilbake til kartet!

Marit jïh Morten Kant Plaassjesne

Jienebh saemiefuelhkieh arrah-almetjinie sjïdtin bïerjestaaresne. Akte dejstie lij Marit jïh Morten Kanten fuelhkie.
Marit Holm (1852-1938) jïh Morten Mortensen Kant (1855 -1926) pruvrigan Rørosen gærhkosne mïetsken 7.b. 1880.

 Gærhkoegærjan mietie gåabpatjahkh lin reakasovveme «Rørosvaerine». Dagkeres lahtestimmie sijjien bïjre lij sïejhme dejtie fuelhkide mah vaeresne årroejin jïh krievviejgujmie juhtin dej joekehts jaepieboelhki gåatomedajvi gaskem.

Marit jïh Morten aaj jieliemassem krievveste utnin gosse pruvrin. Men båatsoesaemiej lin stoerre haestemh 1800-låhkoen minngiegietjesne. Gåatomeskaaraj gaavhtan, mejtie båantah bagkesin, båatsoesaemieh dovres maaksoekrïevenassh åadtjoejin jïh jeenjesh tjoerin dan åvteste bovtsigujmie orrijidh. Marit jïh Morten Kant lin dejstie mah tjoerin jeatjah sïjsebaalhkam reebledh. 1894 Morten biejjiebarkijinie barki, jïh barkoem veelti desnie gusnie meehti barkoem åadtjodh. Tsiehkie gåabpatjahkide lij amma jorkesamme.

Saemienfåvhta Herstaden jaepiereektemisnie 1898 åadtjobe daejredh Morten barki Arvedal gruvesne, jïh dan gaavhtan baalhkam Røros Kåahperevierhkeste åadtjoeji. Jïh almetjeryöknemisnie 1900 Marit jïh Morten Kant Plaassjesne årroejin. Morten lij vierhkiebarkije kåahperevierhkesne, jïh Marit lij «goelkegaamegegåaroje». Marit sån daelviegaamegh doekemasse gåaroeji. Don baelien fuelhkie onne ståaposne årroeji daesnie Hauganisnie. Almetjeryöknemisnie 1910 dah annje seamma ståaposne årroejin, jïh Morten lij bissije Røros vierhkien gruvine.

Almetjeryökneme jaapan 1920 vuesehte daelie Marit jïh Morten lin akten onne dïmperegåatan jåhteme sijjesne Øra. Morten lij spidtjeburrie, men annje såemies baalhkabarkoem veelti Røros Kåahperevierhkesne. Marit annje gaamegh doekemasse gåaroeji.
Don jaepien almetjeryöknemisnie aaj biejjieladtje gïelen bïjre hïejmesne gihtjesovvi, jïh Marit jïh Morten Kant jeehtin dah saemiengïelem biejjieladtje nuhtjin. Marit jïh Morten luhkie maanah åadtjoejin, men almetjeryöknemisnie 1920 ajve golme dejstie veasoejin.

Jalhts Marit jïh Morten vihties årromesijjiem daesnie bïerjestaaresne utnin, aaj barkoem jeatjah lehkesne veeltin. Akten boelhken Rindalesne hööltestin, goh ryöjnesjæjjah bovtsesiebresne Trollheimesne.

Gålkoen 1926 Marit jïh Morten edtjin krievviem dåeriedidh Plaassjan luvhtie Oslon gåajkoe. Krievviem ruevtieraajrojne foeresjin. Morten sijhti gïehtjedidh guktie lij bovtsigujmie feelemisnie jïh ruevtieraajroevåågnesne hööltesti bovtsigujmie ektine. Våågnesne dan tjarke jïeledi jïh lij tjåetskeme, jïh Morten skïemtjine sjïdti. Dïhte skïemtjegåatan Oslosne bööti jïh desnie sealadi gålkoen 20.b. 

Marit sealadi daesnie Plaassjesne 1938.

Marit og Morten Kant på Røros

Flere samefamilier ble bofaste i bergstaden. En av disse var familien til Marit og Morten Kant. 

Marit Holm (1852-1938) og Morten Mortensen Kant (1855 -1926) giftet seg i Røros kirke 7. august i 1880. Ifølge kirkeboka var begge født «i Rørosfjellene». Slik stedsangivelse var vanlig for familiene som levde på fjellet og fulgte reinflokkene mellom de ulike årstidsbeitene.

Reinflokken var også livsgrunnlaget for Marit og Morten da de giftet seg. Det var imidlertid store utfordringer for reinsamene de siste åra av 1800-tallet. Påståtte beiteskader førte til kostbare erstatningskrav og mange måtte derfor gi opp reindrifta. Marit og Morten Kant var av de som måtte skaffe seg annen inntekt. I 1894 jobbet Morten som dagarbeider, og tok på seg arbeid der det var å få. Situasjonen for de to hadde altså endret seg.

I lappefogd Herstad sin årsberetning for 1898 får vi opplyst at Morten jobbet ved Arvedals gruve, og dermed var lønnet av Røros Kobberverk. Og ved folketellingen i 1900 bodde Marit og Morten Kant på Røros. Morten er oppført som verksarbeider ved kobberverket og Marit drev «finnskoarbeide». Det betyr nok at Marit sydde vintersko for salg. Familien bodde da i ei lita stue her på Haugan. Ved folketellingen i 1910 bodde de fortsatt i samme stua, og Morten var vaskeriarbeider ved Røros verks gruver.

Folketellingen for 1920 viser at Marit og Morten nå hadde flyttet til ei lita tømmerstue ute på Øra. Morten var småbruker, men tok fortsatt på seg noe lønnet arbeid for Røros Kobberverk. Marit sydde fortsatt sko for salg.

I folketellingen dette året ble det også spurt om dagligspråk i hjemmet, og Marit og Morten Kant oppga at samisk språk ble brukt til daglig. Marit og Morten fikk ti barn, men ved folketellingen i 1920 levde kun tre av dem.

Selv om Marit og Morten hadde fast bostedsadresse i bergstaden, tok de også på seg oppdrag andre steder. Blant annet oppholdt de seg en periode i Rindal, som reingjetere for et tamreinselskap i Trollheimen.

I november i 1926 hadde Marit og Morten tatt på seg å følge en liten reinflokk fra Røros til Oslo. Flokken ble fraktet med jernbanen. Morten ville ha oppsynet med dyra underveis og oppholdt seg i jernbanevogna sammen med reinene. Der var det trekkfullt og kaldt, og Morten ble syk. Han ble innlagt på sykehus i Oslo, hvor han døde 20. november. 

Marit døde her på Røros i 1938.