Hopp til hovedinnhold

7. Åesiestimmie

Handel - Finborudgården / Mørkstugata 3





Bååstede kaarhtese / Tilbake til kartet!

Åesiestimmie

Åesiestimmie jïh låtnome vaarojste leah tïjje doekoe gaskesem sjugniedamme almetji gaskem seabradahki jïh kultuvri dåaresth. Joe 1600-låhkoen raejeste riektietjaatseginie lohkebe åesiestimmien bïjre sohkebeaemiej jïh dan aadtjen tseegkesovveme bïerjevierhkieseabradahken gaskem Plaassjesne. Saemieh lin tjïrrebåeltijigujmie åesiestamme mah hööltestin Plaassjan åerjielisnie, jïh dah lin aaj Plaassjese orreme åesiestamme. Akten aejkien abpe 30 gierehtsh lin leesseldahkesne bovtsenbearkojne, mij nov sån lij doekemasse.

1700-låhkoen raejeste daejrebe saemiefuelhkieh dovne jielije bovtsh jïh niestieh doekin. Bovtsentjåervieh, dueljieh jïh goelkh, maaje pleentesovveme rïeksegenbadtsigujmie, lin aaj åajvoeh åesiestimmievaaroeh. Vuastam jïh voejem bovtsenmielhkeste meehtin sån aaj faalehtidh gosse dan mietie gihtjesovvi. Lissine ållermeehtin aaj gaervies dorjesh goh gamhtsh, goelkegaamegh jïh muadtah goh doekemesvaaroeh. Gaajhke daate lij vaaroeh mah lin daerpies juktie bïerkenidh daennie dajvesne.
Plaassja goh åesiestimmiesijjie lij lissine vihkele saemiefuelhkide dan åvteste daesnie meehti daerpies vaaroeh gåetiegåntan åestedh, goh jaavvoe, saelhtie jïh prïhtjege. Aaj tjaetsiegierkieh, ditnie, vaarese, skrovre, nejpiebaenie jïh kåahperegiebnieh lin nuhteligs vaaroeh.

Tïjje doekoe åesiestimmie naehkievaaroejgujmie lij stoerre. Røros-maarhnan tseegkemen mænngan 1854 lij stoerre åesiestimmie naehkievaarojste daesnie, jïh saemieh lin vihkele deallahtæjjah.

1800-låhkoe doekoe jienebh bovrh tseegkesovvin Plaassjesne. Naakenh daejstie lïhke gaskesem saemiegujmie utnin åesiestimmien tjïrrh. Jaepien 1800 Morten Leigh bovrem tseegki mij mænngan Engzelius & Søn sjïdti. Bijjieguvvesne vaaroesisvegen bijjelen 1859, 28 gaamegepaarrh «Finnsko» amma goelkegaamegh lin vaaroej gaskem.

Åesiestimmiegåetie J.F. Finborud tseegkesovvi Mørkstugaatosne 1873. Protokolline dejstie voestes jaepijste tjaalegh gååvnesieh mah vuesiehtieh dïhte dovne bovtsenbearkoem jïh dueljieh öösti. Aaj vuajna saemieh åesiestæjja Finborudem nuhtjin gosse sijjen vaaroeh ööstin. Bæjhkoehtimmine voenges plaerine Finborud vaaroeh faalehte mah joekoen båatsoesaemide sjiehtieh, goh «Bayersk line» soehpenjasse, skrovre jïh smaave tjaetsiegierkieh. Gaatoen mubpene bielesne Finborud-bovrese Prøsch-gaertene. Desnie åesiestimmie dueljiejgujmie jïh naehkine vihkele akten boelhken 1900-låhkoen doekoe. 

«I can deliver about 2 tons of first class reindeerhorns», åesiestæjja Lars Skancke Plaassjesne tjeeli eenngelsmaannan Joshua Kirkham staaresne Sheffield njoktjen 1895 . Skancke sån gyhtjelassem bovtsentjåerviej bïjre åådtjeme Kirkhameste. Bovre Lars Skancken kopijegærjaj mietie, vuejnebe ajve naan gille jaepine 1890-låhkoen dle ovrehte 15 tonn bovtsentjåerveste seedtesovvi Plaassjan baaktoe Sheffieldese. Dan jïjnjh tjåerviej mietie gihtjesovvin guktie lij geerve nuekie tjåervieh daebpede skååffedh, jïh Skancke tjoeri åesiestæjjajgujmie Finnmarhkesne gaskesadtedh. Tjåervieh seapan åtnasovvin dennie stoerre produksjovnesne byöpmedimsdïrregijstie Sheffieldesne.

Handel

Handel og utveksling av varer har gjennom historien bidratt til kontakt mellom mennesker på tvers av samfunn og kulturer. Allerede fra 1600-tallet leser vi i rettsdokumenter om handel mellom samer og det nyetablerte bergverkssamfunnet på Røros. Samene hadde handlet med kullbrennere som holdt til sør for Røros, og de hadde også vært til Røros og handlet. Ved en anledning blir det opplyst om hele 30 pulklass med reinkjøtt, som nok skulle selges.

Fra 1700-tallet vet vi at samefamiliene solgte både levende rein og slakt. Reinhorn, reinskinn og reinshår, gjerne blandet med rypefjær, var også attraktive handelsvarer. Ost og smør av reinmelk kunne nok også tilbys ved etterspørsel. Ellers var ferdige produkter som hansker, støvler og sko av reinskinn, samt mudder, omtalt som salgsvarer. Alt dette var varer som var nødvendige for å berge seg i dette området.

Røros som handelssted var dessuten viktig for samefamiliene fordi en her kunne kjøpe nødvendige varer til husholdet, som mel, salt og kaffe. Også glassperler, tinn, vadmel, ullklede, knivblad og kobberkjeler var nyttige varer.
Opp gjennom tidene var handelen med skinnvarer omfattende. Etter at Rørosmartnan ble etablert i 1854 foregikk det en stor omsetning av skinnvarer her, og samene var viktige leverandører.

Utover 1800-tallet ble det etablert flere forretninger på Røros. Noen av disse hadde nær handelskontakt med samene. I 1800 etablerte Morten Leigh forretningen som senere ble til Engzelius & Søn. I oversiktene over varebeholdningen for 1859 er det oppført hele 28 par «Finnsko», altså sko av reinens leggskinn.

Handelshuset J. F. Finborud ble etablert i Mørkstugata i 1873. I protokollene fra de første åra finnes oppføringer som viser at det ble handlet med reinkjøtt og reinskinn. Videre ser en at samer benyttet handelsmann Finborud i sin proviantering. I annonser i lokalpressen tilbyr Finborud varer som spesifikt retter seg mot reinsamene, slik som «Bayersk line» til lasso, ullklede og små glassperler. Rett over gata for Finborud ligger Prøsch-gården. Der var handelen med skinn og pelsverk sentral i en periode utover 1900-tallet.

«I can deliver about 2 tons of first class reindeerhorns»,  skrev forretningsmannen Lars Skancke på Røros til engelskmannen Joshua Kirkham i Sheffield i mars 1895. Skancke må ha fått en henvendelse om reinsdyrhorn fra Kirkham. Ut fra kopibøkene til forretningen Lars Skancke, ser vi at det i løpet av få år på 1890-tallet ble eksportert omkring 15 tonn reinhorn via Røros til Sheffield. Etterspørselen var så stor at det var vanskelig å skaffe nok horn lokalt, og Skancke måtte henvende seg til handelskontakter i Finnmark. Hornene ble trolig brukt til skaft i den omfattende bestikkproduksjonen i Sheffield.