Hopp til hovedinnhold

Landsmøtet

Landsmøtet i Trondheim i 1917

”Aar 1917 den 6te februar kl 12 middag traadte det første landsmøte for lapper sammen i metodistkirken i Trondhjem, som for anledningen velvillig var overladt møtet. Noget over 150 lapper fra lappedistrikterne Finmarken, Tromsø, Helgeland, Grong, Snaasen, Meraker og Røros var fremmødt, liksom der ogsaa var møtt representanter fra de svenske lapper.”

Protokoll fra landsmøtet i Trondheim 1917



I februar 1917 holdt det samiske folk sitt første landsdekkende, politiske møte som omhandlet samiske interesser. Opprettelsen av samenes nasjonaldag 6. februar har sin bakgrunn i dette landsmøtet. Av saker som ble behandlet på møtet i Trondheim, var Organisasjonsspørsmålet helt sentralt. Reinbeitesaken og Lappeloven var satt opp som egne saker, og det samme var Skolespørsmålet. Møtet samlet 150 representanter fra Saepmie.

  • Rijhketjåanghkoste Tråantesne goevten 6.–9. b. 1917
    Rijhketjåanghkoste Tråantesne goevten 6.–9. b. 1917 Fra landsmøtet i Trondheim 6.–9. februar 1917
i

Landsmøtet i 1917 var et resultat av en grasrotbevegelse i sørsamisk område. Fra begynnelsen av århundret hadde flere hevet stemmen for samiske rettigheter, og Elsa Laula Renberg fra Helgeland var initiativtaker til et landsdekkende møte. Det ble stiftet fylkesvise sameforeninger i hele det sørsamiske området. I løpet av årene 1907–1908 var både Søndre- og Nordre Trondhjems amts lappeforeninger etablert, og Helgeland Samiske Forening ble stiftet i 1910. En felles visjon for foreningene var at det skulle dannes en overordnet landsforening. Denne visjonen ble ikke realisert, men var en viktig sak på landsmøtet i 1917.

Landsmøtesaken om reinbeiteforhold var brennaktuell, etter- som møtet ble gjennomført samtidig som det pågikk rettssaker om reinbeiterettigheter – ikke minst i rørossamisk område. Reindriftslovgivninga som ble innført i 1880- og 1890-årene, og innføringa av reinbeitedistrikt i 1894 var brutal for reindrifta, både praktisk og økonomisk. Reindriftsamene sto overfor store utfordringer og mente at de ville få større gjennomslag ved å stå sammen. Likevel ble ikke den første landsdekkende organisasjonen, Norske Reindriftsamers Landsforbund, etablert før i 1947.

Skolegang var også et sentralt diskusjonstema. Staten hadde så langt ikke tatt ansvar for å tilrettelegge undervisning for samiske barn. Finnemisjonens skole i Havika ved Namsos ble etablert i 1910, og var det eneste undervisningstilbudet spesielt rettet mot samiske elever.

i
  • 1/5
    Brovrese Saemien Nyjsenesiebrie 1917. Jienebh åarjelsaemien nyjsenæjjah, Elsa Laula Renbergine njueniehkisnie, lin njueniehkisnie juktie rijhketjåanghkoem 1917 öörnedidh jïh tjïrrehtidh. / Brurskanken Samiske Kvinneforening 1917. Flere sørsamiske kvinner, med Elsa Laula Renberg i spissen, var pådrivere for den samiske organiseringa og gjennomføringa av landsmøtet i 1917. Duekesne g.b./Bak f.v.: Lisa Barrock, Brita Brantfjell, Sofie Mathiasen, Malla Vesterfjel, Kristine Stinnerbom. Tjahkan g.b./Sittende f.v.: Elsa Laula Renberg, Ellen Lie, Ellen Olsen, Gunhild Granefjeld. Åvtene g.b./Foran f.v.: Anna Andersen, Maria Pedersen Hifling- Rasmussen, NTNU UB
  • 2/5
    1925 nyjsenesiebrieh Røros samiske kvinneforening basaarem öörnedi Grønnsalesne Rørosesne. / I 1925 arrangerte Røros samiske kvinneforening basar i Grønnsalen på Røros. Duekesne, g.b./Bak, f.v.: Henrik Grønn, ovnohkens /ukjent, Solveig, Synnøve jïh/og Gunvor Grønn, hævvi vienth/ant. Øyvind Grønn. Buertiebealesne, g.b./Ved bordet, f.v.: Paula Grønn, Mali Holm, Jonetta Jonasen, Maja Anstensen, Martin Jonsson, ovnohkens/ukjent. Åvtene, g.b./Foran, f.v.: Nils Danielsen, Per Larsen Axman, Johan Anton Klemmetsen, Hinta Thomassen Liljestrand. Ukjent
  • 3/5
    Göökte dejstie mah lin meatan voestes saemien rijhketjåanghkosne Sveerjesne, Lars N. Holm jïh Martin Jonsson. Tjåanghkoe lij Staaresne goevten 1918, jaepien rijhketjåanghkoen mænngan Tråantesne. / To av deltakerne på det første samiske landsmøtet i Sverige, Lars N. Holm og Nils Thomasson
  • 4/5
    Almetjh tjåanghkosne vuelemassjen Bergmann-gaatosne Rørosesne, hævvi vienth 1922. / Møtedeltakere samlet nederst i Bergmannsgata i forbindelse med et møte på Røros antakeligvis i 1922. G.b./F.v.: Lars A. Stinnerbom, Lars N. Brandsfjell, Daniel Mortenson, Tomas Bergstrøm, Jonas Mortensen, Anders M. Nordfjell, Nils Stinnerbom, Morten Mortensen, Morten Jonassen, Anders Barrock, Lars N. Holm. Lars Danielsen
  • 5/5
    Misjovnesjelteste Dåammajaevrien lïhke Nordlaantesne. Dagkerh sjeltieh tjåanghkoesijjine åtnasovvin saemien årganisajovnebarkosne, jïh Daniel Mortenson lij meatan daennie tjåanghkosne. / Fra et misjonsstevne ved Tomasvatnet i Nordland. Slike stevner ble brukt som møteplasser i arbeidet for samisk organisering, og Daniel Mortenson deltok på dette møtet. Lars Danielsen
Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2