Stemmer fra sør

”Bumannen hadde språket, skriften, dokumentene, lovverket. Vi hadde ingenting. De fikk bokført sin saga. De fikk bokført sine eiendommer og rettigheter – ofte på vår bekostning. Vi kom inn i dokumentene bare som statister. VÅR HISTORIE BLE ALDRI SKREVET PÅ VÅRE PREMISSER.”

Lars Holm, 1950-tallet, gjengitt i Kaare G. Rogstads Streif i sør-samenes saga, 1980



Fra tidlig på 1900-tallet hevet flere samer stemmen for sine rettigheter. Lovendringer og et diskriminerende menneskesyn hos en norsk majoritet fikk store konsekvenser for samenes livsgrunnlag. Særlig i sør var reinbeiteområdene blitt sterkt innskrenket, og samisk språk og kultur var satt under hardt press.

– Rørossamisk samfunn og ei ny tid

Et sterkt politisk engasjement førte til det første landsdekkende møtet for den samiske befolkninga i Trondheim i 1917. Konsekvensene av ”lappelovene” og reguleringa av reindrifta på slutten av 1800-tallet gjorde at mange ønsket å styrke samiske rettigheter. Etableringa av samiske organisasjoner på begynnelsen av 1900-tallet ble sett på som viktig for å få til ei endring.

I den norske nasjonsbygginga ble jordbruket symbolet på framtida, og den samiske kulturen passet ikke inn. Vitenskapelige teorier og sterke politiske krefter sørget for lovendringer som ga jordbrukerne fordeler på bekostning av samenes rettigheter. Det samiske livsgrunnlaget ble sterkt truet og det nomadiske levesettet ble etter hvert gitt opp. Dette førte til store endringer i det samiske samfunnet.

Denne utstillinga ser nærmere på bakgrunnen for landsmøtet i 1917. Kampen for samiske rettigheter er langt fra over. Fortsatt er hverdagen for mange samer preget av gammelt lovverk og et majoritetssamfunn som ser verden fra et norsk perspektiv. Samtidig har det skjedd mye de siste 30 årene som peker i positiv retning, og den samiske befolkninga i Norge er i dag anerkjent som urfolk.

Rørossamisk område strekker seg fra Meråker i nord til Engerdal i sør og Trollheimen i vest. Reindrifta, språket og håndverket er sentrale elementer i den samiske kulturen. De utstilte gjenstandene er lånt inn fra Norsk Folkemuseum og ble samlet inn i perioden 1889–1950. Flere av gjenstandene forteller om et nomadisk levesett som var i ferd med å opphøre i 1917.


  • ”Sïjte Rørosen lïhke”, Røsten-gåetie Flensmarkesne medtie 1890 / ”Lappeleir ved Røros”, Røsten-koia i Flensmarka ca. 1890
    G.b./F.v.: Sigrid Bergstrøm Brandfjell, Sara Nordlund Paulsen, Paul Johnsen, Tomas Jonsen, ovnohkens/ukjent, Tomas Bergstrøm

Rørosmuseet takker

Saemiedigkie/Sametinget, Åarjel-Trööndelagen fylhkentjïelte/Sør-Trøndelag fylkeskommune, Rørosen tjïelte/Røros kommune, Stiftelsen UNI, RørosBanken jïh/og Røros E-verk ekonomeles dåarjoen åvteste / for økonomisk støtte.

Norsk Folkemuseum mij viehkine orreme ihke doh saemien daeverh dan ellen voestes aejkien leah vuesiehtamme Rørosesne / Norsk Folkemuseum som har muliggjort at de samiske gjenstandene for første gang stilles ut på Røros.

Ellen Kristin Bull Jonassen mij åarjelsaemien gïelese jarkoestamme / Ellen Kristin Bull Jonassen for oversettelse til sørsamisk.

  • Ryöjnesjæjja krievvine Forborgen lïhke Engerdalesne. Abpe jaepien krievvie tjuara gellielaaketje gåatomem, hijven klijmam jïh suehpedslaantem utnedh, jïh ryöjnesjæjjah krievviem dåeredeminie. / Gjeter med reinflokk ved Forborgen i Engerdal. I løpet av året må reinen ha tilgang til variert beite, gunstig klima og et godt kalvingsland, og gjeterne følger reinen over store områder.
    Ryöjnesjæjja krievvine Forborgen lïhke Engerdalesne. Abpe jaepien krievvie tjuara gellielaaketje gåatomem, hijven klijmam jïh suehpedslaantem utnedh, jïh ryöjnesjæjjah krievviem dåeredeminie. / Gjeter med reinflokk ved Forborgen i Engerdal. I løpet av året må reinen ha tilgang til variert beite, gunstig klima og et godt kalvingsland, og gjeterne følger reinen over store områder. Lars Danielsen
  • Gosse saemieh edtjin Rørosen gåajkoe lij sïejhme gierehtseråantjojne jïh gieriehtsinie vuelkedh. / Rein og pulk var et vanlig framkomstmiddel for samene når de skulle ta seg til Røros. G.b./F.v.: Lars Stinnerbom, Jon Barrock, ovnohkens/ukjent, Johan Barrock, ovnohkens/ukjent. Goeven/Desember 1916
    Gosse saemieh edtjin Rørosen gåajkoe lij sïejhme gierehtseråantjojne jïh gieriehtsinie vuelkedh. / Rein og pulk var et vanlig framkomstmiddel for samene når de skulle ta seg til Røros. G.b./F.v.: Lars Stinnerbom, Jon Barrock, ovnohkens/ukjent, Johan Barrock, ovnohkens/ukjent. Goeven/Desember 1916 Iv. Olsen, Rørosmuseets arkiv
  • Gjeter med reinflokk i Saanti Sijte, Essanddistriktet
    Ryöjnesjæjja krievvine Saanti Sïjtesne / Gjeter med reinflokk i Saanti Sijte, Essanddistriktet Lars Danielsen
  • Krievvie mïerhkesjimmien åvtelen Forborgen lïhke Engerdalesne. / Rein samlet for kalvmerking ved Forborgen i Engerdal.
    Krievvie mïerhkesjimmien åvtelen Forborgen lïhke Engerdalesne. / Rein samlet for kalvmerking ved Forborgen i Engerdal. Lars Danielsen