Vitenskapens makt

”Den Paastand at Lapperne i fordums Tid har havt Tilhold sydligere en nu, saavel i Norge som i Sverige, og at de ere de egentlige Urbeboere, (…), tør formentlig ikke længere af Nogen fastholdes, efterat det Urigtige i en saadan Antagelse synes tilstrækkelig paavist ved den nyere Tids videnskabelige Forskning.” 

Lappekommisjonen av 1889



Lovgivninga og reguleringa av reinbeitelandet i rørossamisk område fikk store negative konsekvenser for den samiske befolkninga. Reguleringa kom i stor grad etter sterkt lokalt press, og bygde på arbeidet til Lappekommisjonen av 1889 og Yngvar Nielsens ”vitenskapelige” bidrag.

  • Raasedotkeme lij nuhteligs vitenskape politihkesne jïh nasjovnebigkemisnie. / Raseforskning var nyttig vitenskap i politikk og nasjonsbygging.
    Gosse almetjh ovmessie raasine veesmin ovmessie aarvoejgujmie, dellie aaj nuepie sjïdti almetjedåehkieh joekehtidh politihken mietie. Guvvie Storelvavolleste, Praahke 1922. Dr. Mjøen Winderen Laboratoriumeste Oslosne åejjienskuvhriem möölie. / Ved å kategorisere folk i ulike raser med ulik verdi, ble det også mulig å gjøre forskjell på folkegrupper politisk. Bilde fra Storelvavollen, Brekken 1922. Dr. Mjøen fra Winderen Laboratorium i Oslo utfører skallemåling. G.b./F.v.: Paula Margarethe Paulsen Fjellheim, Lisa Antonie Paulsen Løkken, Sara Paulsen, dr. Mjøen, Morten Mortensen. Winderen laboratorium

Vitenskapens makt

Bak Lappekommisjonens arbeid og innføring av reinbeitedistrikter i 1894 lå det et sterkt press fra herredene i rørossamisk område. Røros herredstyre oversendte nærmest en bestilling om at reindriftas rettigheter skulle begrenses. Det skulle skje ved hjelp av en kommisjon eller på grunnlag av en befaring ”af en offentlig dertil autoriseret mand”. Herredet fikk begge deler.

Med stipend fra universitetet la Yngvar Nielsen (1843–1916)ut på en tre–fire uker lang ”forskningsreise” i det sørsamiske området i 1889. Samtidig satte Lappekommisjonen i gang sitt arbeid. Nielsen var professor i geografi og etnografi ved Universitetet i Kristiania. Han var bestyrer ved Etnografisk museum i åra 1877–1916 og en av datidas ledende konservative historikere – altså en person med autoritet og innflytelse.Hans nedlatende omtale av samene, som blant annet kom til uttrykk i reisehandboka han skrev i 1879, representerte en nokså utbredt holdning. Arbeidet hans framstår i dag som svært rasediskriminerende.

Formålet med Nielsens reise til Røros-området var å samle inn sørsamiske gjenstander til Etnografisk museum. Hans ”Afhandling” fra reisen, trykt i Det Norske geografiske selskabs aarbog samme år, handlet imidlertid lite om gjenstandsinnsamlinga. I stedet la han fram et ”videnskabeligt bidrag” i diskusjonen om ”lappernes vandring mot syd”. Teorien hans om at sørsamene hadde innvandret til Røros-området først rundt 1700, ga myndighetene vitenskapelig belegg for å begrense deres rettigheter til land.

Nyere forskning

I dag må Yngvar Nielsens ”fremrykningsteori” betraktes mer som et svar på 1800-tallets behov for å dyrke fram en norsk historie, snarere enn seriøs forskning. På 1940-tallet dokumenterte språkprofessor Knut Bergsland gamle samiske stedsnavn i Røros-området. Dermed tilbakeviste han Nielsens påstand om at samiske stedsnavn ikke var kjent i regionen. Senere har flere arkeologiske funn av samiske bosteder, bl.a. i Vivalleni Härjedalen og ved Aursjøen i Lesja, også avkreftet Nielsens påstander. Det er særlig innen historiefaget at Nielsens teori har vært seiglivet. Enkelte historikere har støttet opp om Nielsens hypotese og dermed forlenget den gamle vitenskapens makt.

  • Morten Mortensen jïh Lars Danielsen ligan vaaksjoemisnie Fæmunden sïjtesne 1927 juktie båeries saemien årromesijjieh registreradidh. Fåantoe lij doh gellie reaktaaamhtesh dajvesne, ij goh unnemes Røros Kobberverkine. Lars Danielsen notaath jïh guvvieh vaaksjoemistie leah gorredamme.  /   Morten Mortensen og Lars Danielsen var på befaring i Fæmund Reinbeitedistrikt i 1927 for å registrere gamle samiske boplasser. Bakgrunnen var de mange rettstvistene i området, ikke minst med Røros Kobberverk. Lars Danielsens notater og foto fra befaringa er bevart.
    Morten Mortensen jïh Lars Danielsen ligan vaaksjoemisnie Fæmunden sïjtesne 1927 juktie båeries saemien årromesijjieh registreradidh. Fåantoe lij doh gellie reaktaaamhtesh dajvesne, ij goh unnemes Røros Kobberverkine. Lars Danielsen notaath jïh guvvieh vaaksjoemistie leah gorredamme. / Morten Mortensen og Lars Danielsen var på befaring i Fæmund Reinbeitedistrikt i 1927 for å registrere gamle samiske boplasser. Bakgrunnen var de mange rettstvistene i området, ikke minst med Røros Kobberverk. Lars Danielsens notater og foto fra befaringa er bevart. Ukjent / Lars Danielsens samling
  • 1900-låhkoe doekoe tjïelke sjïdti saemieh tjoerin jïjtsh histovrijem våålese tjaeledh. Lohkehtæjja Henrik Kvandahl, Narvik-dajveste, Samenes historie tjeeli, jaepiej 1925–47. Daesnie barkosne Rørosesne.   /  Utover 1900-tallet ble det tydelig at samefolket måtte få skrevet sin egen historie. Lærer Henrik Kvandahl, opprinnelig fra Narvik-området, skrev Samenes historie i åra 1925–47. Her under arbeid på Røros.
    1900-låhkoe doekoe tjïelke sjïdti saemieh tjoerin jïjtsh histovrijem våålese tjaeledh. Lohkehtæjja Henrik Kvandahl, Narvik-dajveste, Samenes historie tjeeli, jaepiej 1925–47. Daesnie barkosne Rørosesne. / Utover 1900-tallet ble det tydelig at samefolket måtte få skrevet sin egen historie. Lærer Henrik Kvandahl, opprinnelig fra Narvik-området, skrev Samenes historie i åra 1925–47. Her under arbeid på Røros. Lars Danielsen
  • Knut Bergsland mearan lij Fjellheimesne, Praahke 1941. Dïhte dåakteregraadem veelti 1946 tjaaleginie Røros-lappisk Grammatikk, jïh gærja Røros-samiske tekster lij akte ryöktesth illedahke Bergslanden gihtjehtimmijste jïh soptsestimmijste, joekoen Julie Axmanine.   /  Knut Bergsland under sitt opphold på Fjellheim, Brekken i 1941. Han tok doktorgrad i 1946 med avhandlinga Røros-lappisk Grammatikk, og boka Røros-samiske tekster var et direkte resultat av Bergslands mange intervju og samtaler, særlig med Julie Axman.
    Knut Bergsland mearan lij Fjellheimesne, Praahke 1941. Dïhte dåakteregraadem veelti 1946 tjaaleginie Røros-lappisk Grammatikk, jïh gærja Røros-samiske tekster lij akte ryöktesth illedahke Bergslanden gihtjehtimmijste jïh soptsestimmijste, joekoen Julie Axmanine. / Knut Bergsland under sitt opphold på Fjellheim, Brekken i 1941. Han tok doktorgrad i 1946 med avhandlinga Røros-lappisk Grammatikk, og boka Røros-samiske tekster var et direkte resultat av Bergslands mange intervju og samtaler, særlig med Julie Axman. Ukjent
  • Yngvar Nielsen lij direktööre Etnografisk museumisnie Oslosne 1877–1916. Dan lij stoerre autoriteete sov barkoen gaavhtan jïh lij lïhke ektiedamme dan nasjonaale politihkeles byjresasse.   /  Yngvar Nielsen var direktør for Etnografisk museum i Oslo 1877–1916. Han hadde stor autoritet i kraft av sin stilling og var nært knyttet til det nasjonale politiske miljøet.
    Yngvar Nielsen lij direktööre Etnografisk museumisnie Oslosne 1877–1916. Dan lij stoerre autoriteete sov barkoen gaavhtan jïh lij lïhke ektiedamme dan nasjonaale politihkeles byjresasse. / Yngvar Nielsen var direktør for Etnografisk museum i Oslo 1877–1916. Han hadde stor autoritet i kraft av sin stilling og var nært knyttet til det nasjonale politiske miljøet. L. Szacinski, Oslo Museum