Hopp til hovedinnhold

JUHTIJEALMETJIJSTIE ARRAHALMETJIDIE

”LAPPENE BURDE SNAREST RÅD OPPGI SITT NOMADELIV OG SLÅ INN PÅ HÅNDTVERK ELLER ANNET FAST ARBEIDE”

Lappefogd Brede og Hjalmar Bull i 1908, Ref. i Kaare G. Rogstad, Streif i sør-samenes saga, 1980



Bovtse lij våarome saemiefuelhkiej jieledevuakan. Fuelhkie bovtsem dåeriedi jaepieboelhki gåatomi gaskem, jïh gåatome nænnoesti gusnie saemieh årromesijjide tseegkin. Bovtse beapmoem jïh navradahkh vedti. Jaepiej 1910–1935 saemiefuelhkieh Rørosen dajvesne eelkin arrahalmetjinie årrodh abpe jaepien. Dan gaavhtan stoerre jarkelimmieh sjïdtin Røros-saemien årroejidie dovne jieledevuekien, sosijaale ektiedimmiej, gïelen, materijelle kultuvren jïh jielemen bïjre.

  • Jo Jonson Fjällgrenen tjaktjearrahsijjie Hävlingen lïhke Eajresne. / Jo Jonson Fjällgrens høstboplass ved Hävlingen i Idre.
    Jo Jonson Fjällgrenen tjaktjearrahsijjie Hävlingen lïhke Eajresne. / Jo Jonson Fjällgrens høstboplass ved Hävlingen i Idre. Rijhkeraaste Nöörjen jïh Sveerjen gaskem ryöktesth dan saemien årromedajven tjïrrh bööti. Nöörjen jïh sveerjen saemieh lïhke gaskesem utnin. / Riksgrensen mellom Norge og Sverige gikk rett gjennom det samiske bosetningsområdet. Kontakten mellom norske og svenske samer var tett. G.b./F.v. Lars Andersen Holm, Jo Person, Marie Person, Amalie Fjällberg, Jo Jonson Fjällgren fuelhkine/med familie.
i

JUHTIJEALMETJIJSTIE ARRAHALMETJIDIE

Dej voestes jaepiej raajan 1900-låhkoen saemieh Røros-saemien dajvesne lin juhtijealmetjh mah bovtsem dåeriedin abpe jaepien dej ovmessie gåatomedajvi gaskem. Fuelhkieh bååstede böötin dejtie seamma årromesijjide jïh gåatomedajvide fierhten jaepien, dan gåhkese gåatome bovtsese dam baaji. Bovtse åtnasovvi goh gieseme- jïh tjimkemeråantjojne, jïh bearkoem jïh mielhkiem vedti, jïh aaj ïebnh vaarjojde, gaamegidie jïh dïrregidie. Naemhtie saemiefuelhkieh jïjtjh bearkadin. Göökte – njieljie fuelhkieh meehtin ektesne årrodh juktie sinsitniem ryöjnesjimmine jïh buhtjieminie viehkiehtidh.

1900-låhkoe doekoe saemien jieledevuekie jorkesi. Jarkelimmieh stoerre konsekvensh vedti siebriedahkese jïh sosijaale jieliedasse. Akte joekoen stoerre jarkelimmie sjïdti gosse orriji aaltojde buhtjedh, jïh stuerebe leavloem bïejin doekemesbearkose. Giehpiedimmie bovtsen gåatomelaanteste jïh beetnegedaerpiesvoete juktie maehtedh maaksoeh maeksedh dej skaaraj åvteste maam bovtse lij dorjeme lij akte fåantoe.

Akte jeatjah stoerre jarkelimmie lij båatsoefuelhkieh arrahalmetjinie sjïdtin. Naakenh gaertenh ööstin bijjene vaeresne mejnie nyjsenæjjah, maanah jïh voeres almetjh gïehtelin, ryöjnesjæjjah lin krievvesne guhkede fuelhkien årromesijjeste, jïh barkosne bovtsigujmie stuerebe krïevenassh sjïdti dan fysiske vissjelesvoetese. Ryöjnesjimmie dan åvteste mij akt sjïdti mejnie gaarmanæjjah gïehtelin, jïh dah lin bovtsi luvnie guhkies boelhkine.

Jienebh dejstie vuesiehtamme daevierijstie leah ektiedamme juhtijealmetji jieledevuakan. Gosse eelkin arrahalmetjinie årrodh dle orrijin aaltojde buhtjedh jïh daeverh idtjin vielie åtnasovvh.

i
  • 1/6
    Gellie saemien fuelhkieh gaertenh bijjene vaeresne ööstin jallh bigkin gosse juhtijealmetjinie orrijin. Jeenjesh aaj jåartaburrine gïehtelin akten boelhken lissine båatsose. Guvvie lea Svukuriseste, gaertene maam Daniel Mortenson öösti 1905. / Mange samiske familier kjøpte eller bygde seg fjellgårder da de ga opp det nomadiske livet. Noen drev i en periode også jordbruk i tillegg til reindrifta. Bildet er fra Svukuriset, gården som Daniel Mortenson kjøpte i 1905. Lars Danielsen (repro)
  • 2/6
    Akten giedtien lïhke Tjærråågesne Ridalesne, medtie 1900. Giedtesne aaltojde buhtjin. / Ved ei trø i Tjerrålia i Ridalen, ca. 1900. I trøa ble reinsimlene mjølka. G.b./F.v.: Marie Paulsen Nordfjell, Anders Paulsen, Morten Jonassen jïh/og Jonas Johansson Ukjent, privat eie
  • 3/6
    Raajroe krievvien uvte Tolgen sïjtesne, daan biejjien Svahken Sïjte. Bovtsh jïh gierehtsh beapmojne jïh dalhketjigujmie lin gårreldahkesne aktene guhkies raajrosne. Fïerhte fuelhkie meehti gaskem golme jïh vïjhte gierehtsh utnedh, jïh gosse jienebh fuelhkieh ektesne juhtin, raajroe meehti guhkie sjïdtedh. / Reinraid foran flokken i Tolgen lappedistrikt, i dag Svahken Sijte. Rein og pulk med mat og utstyr ble bundet sammen i en lang kjede. Hver familie kunne ha tre til fem pulker, og når flere familier flyttet sammen, kunne raiden bli lang. Otilie Hägglund
  • 4/6
    Paarretjeguaktah Marit Andersdatter Holm Kant jïh Morten Mortensen Kant tjoerigan bovtsigujmie orrijidh. Dah årroejin Øresne Rørosesne 1920. / Ekteparet Marit Andersdatter Holm Kant og Morten Mortensen Kant måtte gi opp reindrifta. De bosatte seg på Øra på Røros i 1920. Lars Danielsen
  • 5/6
    Åarjelsaemieh bovtsigujmie buhtjemegiedtesne, hævvi vienth 1893. Naehkievaarjoeh lin annje sïejhme åtnosne. / Sørsamer med reinsdyr i ei mjølketrø, ant. 1893. Skinnklærne var fremdeles vanlig i bruk. Whipple and Co 6219 Wentworth Ave. Chicago
  • 6/6
    Ryöjnesjæjja krievvine Saanti Sïjtesne. / Reingjeter med flokken i Essand reinbeitedistrikt, i dag Saanti Sijte. Lars Danielsen
Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1