Museum og politikk

1894: ”At samene på denne måten ble plassert i kategori med utenomeuropeiske folk var ikke en museumsfaglig særegenhet, men avspeilet allmenne holdninger til samene på denne tiden, både innenfor vitenskapelige miljøer og i samfunnet generelt.”

1959: ”… det var statens ansvar å legge forholdene til rette for at samisk språk og kultur kunne bestå og utvikles – et viktig brudd med tidligere tiders fornorskningspolitikk (…).”

Leif Pareli, ”Stilt på likefot”, By og bygd 2012



Norsk Folkemuseums samiske samling omfatter en rekke bruksgjenstander fra rørossamisk område. Den tidligste innsamlinga ble gjort av Etnografisk museum i perioden 1889–1950. Overføringa av den samiske samlinga til Norsk Folkemuseum skjedde i 1951, og samenes historie skulle slik likestilles med den norske. Flyttinga av samlinga innebar et sterkt symbolsk brudd med 1800-tallets idé om at det samiske folk var en fremmed kultur i Norge.

  • 1904 Etnografisk museum juhti dan orrebigkeme Historisk museumen sïjse. / I 1904 flyttet Etnografisk museum inn i det nybygde Historisk museum.
    Dïhte stoerre gåetie Tullinløkkesne Oslosne dam saemien våarhkoem utni 1904 raejeste 1951 raajan, dellie daevieridie sertin Norsk Folkemuseumen gåajkoe. / Den massive bygningen på Tullinløkka i Oslo huset den samiske samlinga fra 1904 til 1951, da gjenstandene ble overført til Norsk Folkemuseum. L. Szacinski / Oslo Museum

Forvaltninga av det samiske gjenstandsmaterialet har i stor grad vært politisk styrt. Fram til andre verdenskrig ble samiske gjenstander samlet inn til Universitetets Etnografiske museum på lik linje med utenomeuropeisk materiale. Det var den gang viktig å definere det samiske materialet bort fra den norske kulturen, som var helt sentral i nasjonsbygginga fra andre halvdel av 1800-tallet. De samiske gjenstandene ble innsamlet hovedsakelig av museumsbestyrer Yngvar Nielsen og sekretær i Finnemisjonen, Bertrand N. Nilsen.

Først i 1951 ble samlinga overført til Norsk Folkemuseum, som da fikk en egen samisk avdeling. Begrunnelsen var at samene skulle stilles på likefot med det norske folk.

I 2012 inngikk Sametinget, Kulturhistorisk museum og Norsk Folkemuseum en avtale om at halvparten av den samiske samlinga skal tilbakeføres til de samiske museene i sine hjemmeområder. Prosjektet Bååstede – tilbakeføring av samisk kulturarv pågår, men arbeidet trekker ut. Det skyldes særlig manglende finansiering av tilfredsstillende oppbevaringsforhold ved de samiske museene.

  • Guvvie hævvi vienth Bergmannsbiejjijste Rørosesne 1948. 1950-låhkoe doekoe museume aktine saemien goevtesinie barki jïh gosse dïhte orre museumegåetie Doktortjonnen lïhke lij gaervies 1955, akte gåetie tseegkesovvi ålkoemuseumisnie. Åssjaldahke saemiej histovrijen meatan vaeltedh beagkoehtimmesne lij aaj Rørosen gåajkoe båateme.     /    Bildet er antakelig fra Bergmannsdagene på Røros i 1948. Utover 1950-tallet arbeidet museet med en samisk avdeling og da det nye museumsbygget ved Doktortjønna sto ferdig i 1955, ble det satt opp en gamme i friluftsmuseet. Tanken om å inkludere samenes historie i formidlinga var også nådd til Røros. Duekesne g.b./Bak f.v.: Lars N. Holm, Signe Danielsen, Anna Axman, Elias Danielsen Åvtene/Foran: Margit Danielsen, ovnohkens/ukjent.
    Guvvie hævvi vienth Bergmannsbiejjijste Rørosesne 1948. 1950-låhkoe doekoe museume aktine saemien goevtesinie barki jïh gosse dïhte orre museumegåetie Doktortjonnen lïhke lij gaervies 1955, akte gåetie tseegkesovvi ålkoemuseumisnie. Åssjaldahke saemiej histovrijen meatan vaeltedh beagkoehtimmesne lij aaj Rørosen gåajkoe båateme. / Bildet er antakelig fra Bergmannsdagene på Røros i 1948. Utover 1950-tallet arbeidet museet med en samisk avdeling og da det nye museumsbygget ved Doktortjønna sto ferdig i 1955, ble det satt opp en gamme i friluftsmuseet. Tanken om å inkludere samenes historie i formidlinga var også nådd til Røros. Duekesne g.b./Bak f.v.: Lars N. Holm, Signe Danielsen, Anna Axman, Elias Danielsen Åvtene/Foran: Margit Danielsen, ovnohkens/ukjent.
  • Vöölemes guvvie lea / Fra Trøndelag Folkemuseumistie Sverresborg 1935. G.b./F.v.: Aina Margrete Mortensson Vollan, ovnohkens/ukjent, Anders Kreutz Mortensson, Matheus Mortensson, Richard Mortensson. Almetjh vuesiehtidh sïejhme sjïdti Europesne jïh Amerijhkesne 1800-låhkoen. Almetjedåehkieh mejtie utnin goh eksotihkeles, provhkin vuesiehtidh gaskem jeatjah sirkusinie jïh kreekegaertieninie. 1822 raejeste jïh 1930-låhkoen raajan jienebh fuelhkieh Røros-saemien dajveste dagkerh vuasahtalleminie. Daate lij slæjhtoes feelemh mah meehtin dovne almetjidie jïh bovtside tjarke sæjloedehtedh. Seamma tïjjen saemieh nuepiem åadtjoejin olkese fealadidh, jïh dan åvteste ij lij ajve akte nåake dååjrese gaajhkesidie mah vöölkin.Vuasahtallemh almetjigujmie aaj sïejhme sjïdtin ålkoemuseuminie Nöörjesne, men dellie aajkoe lij båantan, göölijen jallh saemien kultuvrehistovrijen bïjre soptsestidh. 1900-låhkoe doekoe museumepolitihkeles reaktoe sjïdti dam saemien seamma aarvoem vedtedh goh nöörjen.      /       Utstilling av mennesker ble vanlig i Europa og Amerika på 1800-tallet. Folkegrupper som ble oppfattet som eksotiske, ble vist fram bl.a. på sirkus og i dyrehager. Fra 1822 til ut på 1930-tallet deltok flere familier fra rørossamisk område på slike utstillinger. Dette var strabasiøse turneer som kunne slite hardt på både folk og rein. Samtidig bød de på en mulighet til å reise ut, og var derfor ikke en ensidig negativ opplevelse for alle som dro. Utstillinger med mennesker ble også vanlig i friluftsmuseer i Norge, men da for å formidle kulturhistorien til bonden, fiskeren eller samen. Utover 1900-tallet ble det museumspolitisk korrekt å likestille det samiske med det norske.
    Vöölemes guvvie lea / Fra Trøndelag Folkemuseumistie Sverresborg 1935. G.b./F.v.: Aina Margrete Mortensson Vollan, ovnohkens/ukjent, Anders Kreutz Mortensson, Matheus Mortensson, Richard Mortensson. Almetjh vuesiehtidh sïejhme sjïdti Europesne jïh Amerijhkesne 1800-låhkoen. Almetjedåehkieh mejtie utnin goh eksotihkeles, provhkin vuesiehtidh gaskem jeatjah sirkusinie jïh kreekegaertieninie. 1822 raejeste jïh 1930-låhkoen raajan jienebh fuelhkieh Røros-saemien dajveste dagkerh vuasahtalleminie. Daate lij slæjhtoes feelemh mah meehtin dovne almetjidie jïh bovtside tjarke sæjloedehtedh. Seamma tïjjen saemieh nuepiem åadtjoejin olkese fealadidh, jïh dan åvteste ij lij ajve akte nåake dååjrese gaajhkesidie mah vöölkin.Vuasahtallemh almetjigujmie aaj sïejhme sjïdtin ålkoemuseuminie Nöörjesne, men dellie aajkoe lij båantan, göölijen jallh saemien kultuvrehistovrijen bïjre soptsestidh. 1900-låhkoe doekoe museumepolitihkeles reaktoe sjïdti dam saemien seamma aarvoem vedtedh goh nöörjen. / Utstilling av mennesker ble vanlig i Europa og Amerika på 1800-tallet. Folkegrupper som ble oppfattet som eksotiske, ble vist fram bl.a. på sirkus og i dyrehager. Fra 1822 til ut på 1930-tallet deltok flere familier fra rørossamisk område på slike utstillinger. Dette var strabasiøse turneer som kunne slite hardt på både folk og rein. Samtidig bød de på en mulighet til å reise ut, og var derfor ikke en ensidig negativ opplevelse for alle som dro. Utstillinger med mennesker ble også vanlig i friluftsmuseer i Norge, men da for å formidle kulturhistorien til bonden, fiskeren eller samen. Utover 1900-tallet ble det museumspolitisk korrekt å likestille det samiske med det norske. Shcrøder, Trøndelag Folkemuseum
  • Akte dåehkie Røros-saemieh vuasahtallemefeelemisnie 1926, hævvi vienth Tysklaantesne. / En gruppe rørossamer på utstillingsturné i 1926, antakelig i Tyskland. Tjåadtjoen gårroehbieleste/Stående fra venstre: Ovnohkens/ukjent, Kristine jïh/og Mathias Mortenson, Margrethe jïh/og Nils Ringdal, Aina Margrete Mortenson. Åvtene/Foran: Nils Mortenson, Karin Fjellner, Richard Mortenson, ovnohkens/ukjent.
    Akte dåehkie Røros-saemieh vuasahtallemefeelemisnie 1926, hævvi vienth Tysklaantesne. / En gruppe rørossamer på utstillingsturné i 1926, antakelig i Tyskland. Tjåadtjoen gårroehbieleste/Stående fra venstre: Ovnohkens/ukjent, Kristine jïh/og Mathias Mortenson, Margrethe jïh/og Nils Ringdal, Aina Margrete Mortenson. Åvtene/Foran: Nils Mortenson, Karin Fjellner, Richard Mortenson, ovnohkens/ukjent. Knud Knudsen
  • Skaahpa Rørosmuseen våarhkoste     /     Osteform fra Rørosmuseets samling
    Skaahpa Rørosmuseen våarhkoste / Osteform fra Rørosmuseets samling Rørosmuseet
  • Fyrstikkhus
    ”Fyrstikkhus af Rensdyrhorn med Messinglaag; paa bagsiden er indridset et Rendyr, paa Forsiden en hjertelignende Figur med Krone over. Forarbeidet af Lappen Paal Jonssön, der er bosat paa Haugen ved Aursunden.” / Stuhtjetje Etnografisk museumen registreradimmieprotokolleste. Yngvar Nielsen såaragåetiem sïjse tjöönghki sov feelemisnie Trööndelagesne 1889. / Utdrag fra Etnografisk museums registreringsprotokoll. Fyrstikkhuset ble samlet inn av Yngvar Nielsen under hans reise i Trøndelag i 1889. Norsk Folkemuseum
  • Naehpie Rørosmuseen våarhkoste    /     Mjølkebolle fra Rørosmuseets samling
    Naehpie Rørosmuseen våarhkoste / Mjølkebolle fra Rørosmuseets samling