1894: ”At samene på denne måten ble plassert i kategori med utenomeuropeiske folk var ikke en museumsfaglig særegenhet, men avspeilet allmenne holdninger til samene på denne tiden, både innenfor vitenskapelige miljøer og i samfunnet generelt.”

1959: ”… det var statens ansvar å legge forholdene til rette for at samisk språk og kultur kunne bestå og utvikles – et viktig brudd med tidligere tiders fornorskningspolitikk (…).”

Leif Pareli, ”Stilt på likefot”, By og bygd 2012

Norsk Folkemuseums samiske samling omfatter en rekke bruksgjenstander fra rørossamisk område. Den tidligste innsamlinga ble gjort av Etnografisk museum i perioden 1889–1950. Overføringa av den samiske samlinga til Norsk Folkemuseum skjedde i 1951, og samenes historie skulle slik likestilles med den norske. Flyttinga av samlinga innebar et sterkt symbolsk brudd med 1800-tallets idé om at det samiske folk var en fremmed kultur i Norge.

Forvaltninga av det samiske gjenstandsmaterialet har i stor grad vært politisk styrt. Fram til andre verdenskrig ble samiske gjenstander samlet inn til Universitetets Etnografiske museum på lik linje med utenomeuropeisk materiale. Det var den gang viktig å definere det samiske materialet bort fra den norske kulturen, som var helt sentral i nasjonsbygginga fra andre halvdel av 1800-tallet. De samiske gjenstandene ble innsamlet hovedsakelig av museumsbestyrer Yngvar Nielsen og sekretær i Finnemisjonen, Bertrand N. Nilsen.

Først i 1951 ble samlinga overført til Norsk Folkemuseum, som da fikk en egen samisk avdeling. Begrunnelsen var at samene skulle stilles på likefot med det norske folk.

I 2012 inngikk Sametinget, Kulturhistorisk museum og Norsk Folkemuseum en avtale om at halvparten av den samiske samlinga skal tilbakeføres til de samiske museene i sine hjemmeområder. Prosjektet Bååstede – tilbakeføring av samisk kulturarv pågår, men arbeidet trekker ut. Det skyldes særlig manglende finansiering av tilfredsstillende oppbevaringsforhold ved de samiske museene.