Saker

”Dommen har gjort at jeg føler mig som en undertrykt mand uten lov og ret. (…) der er ikke én av dem som har talt lappernes sak. (…) Jeg spør; Skal vi selv staa lovløs? Dette er spørsmaal vi lapper vil ha besvart!”

Daniel Mortenson om reindriftsaken under landsmøtet i 1917



Presset mot reindrifta kom fra mange kanter i hele det rørossamiske området, spesielt fra vest. På Gauldalsvidda ble retten til samisk tamreinbeite forbudt. Det samme skjedde i Sålekinna i Os og Tolga kommuner og i Einunndalen i Folldal og Alvdal kommuner. Lengst vest, i Trollheimen, ble det heller ikke opprettet reinbeitedistrikt,og flere kommuner vedtok forbud.

  • Marit jïh Morten Kant ligan ryöjnesjæjjah aktem baeliem mænngan jïjtsh bovtsigujmie orrijigan. / Marit og Morten Kant arbeidet som reingjetere ei tid etter at de måtte gi seg med egen rein.
    Daesnie hævvi vienth Trollheimesne. Gellie fuelhkieh tjoerin bovtsigujmie orrijidh ovvaantoej gaavhtan 1800-låhkoen minngiegietjesne. / Her er de antakelig i Trollheimen. Mange familier måtte slutte med rein som resultat av konfliktene fra slutten av 1800-tallet. Ukjent / Rørosmuseet

Saker

Riasten og øvre del av Gauldalen. I 1877 ble Paul Johnsens sijte stevnet for retten med krav om erstatning for reinbeiteskade på setervoller, utmarksbeiter og -slåtter i Gauldalen, Killingdalen, Søosen og Riasten. Saken ble behandlet i alle rettsinstanser og pågikk over mange år. I 1892 avsa Høyesterett dom i saken, samme år som Lappekommisjonen la fram sitt arbeid. Yngvar Nielsen hadde da lagt fram sin teori om samenes ”fremrykning mot syd”. Teorien fratok samene hevd på områdene. Høyesterett la Nielsens teori til grunn da dommen ble avsagt. Paul Johnsens sijte tapte saken.

Kuråsen, Molingdalen og Gjeltsjøen. 28 grunneiere ved Aursunden gikk i 1893 til søksmål mot flere reineiere. De påsto at samene ikke hadde beiterett på grunneiernes utmarkseiendommer i Kuråsen og nord for Aursunden. Reineierne taptei to rettsinstanser, men Paul Johnsen og Lars Holm anket til Høyesterett. Yngvar Nielsens teori ble lagt til grunn i domsavsigelsen i 1897: ”Jeg finder overensstemmende med, hvad der er antaget i Voteringen i den af mig nys nævnte Sag i Retst. For 1892, at maatte gaa ud fra, at det ikke forholder sig, som tidligere ofte har været antaget, at Lapperne i disse Strøg skulde være de oprindelige Beboere, som af Nordmændene efterhaanden trænges tilbage. Meget mere maa jeg antage, at Bønderne her har havt sine Slaattemarker og sin Sæterdrift, før Lapperne ialfald med nogen Stadighed optraadte i Trakten.”

Gauldalsvidda. På Gauldalsvidda har det vært drevet samisk tamreindrift til ulike tider. Brødrene John og Martin Jonassen som flyttet til Ledalen i Holtålen med reinflokken sin våren 1899, var av de siste som drev i området. De møtte raskt motstand. Gauldalsvidda ble ikke reinbeitedistrikt i 1894, og i 1901 vedtok flere kommuner å forby tamreindrift. Martin Jonassen fortsatte å drive noen år, men flyttet i 1911 videre vestover med reinflokken.

Trollheimen

Samefamilier har drevet reindrift i Trollheimen langt tilbake i tid. Likevel ble det ikke opprettet reinbeitedistrikt i området i 1890-åra. Dette gjorde at samene ble avhengig av støtte fra grunneiere og lokal forvaltning for å kunne drive. Til tross for ulike konflikter har det vært drevet samisk tamreindrift kontinuerlig gjennom hele 1900-tallet. I 1984 ble det vedtatt en egen lov for den samiske tamreindrifta i Trollheimen.

Sålekinna

I 1882 flyttet fem familier til Sålekinna med reinflokkene sine. Det var Morten Hansen og Anna Olofsdatter og sønnene Jonas, Morten, Lars og Jon med familier. Tidligere hadde flere samefamilier drevet reindrift her. Det gikk likevel ikke lang tid før det ble store konflikter med erstatningskrav og rettssaker. I ”Extraret” på Tynset ble dom avsagt i 1890, og familiene ble fradømt retten til å oppholde seg i Sålekinna.

Einunndalen

I 1896 stevnet gårdbrukere fra Alvdal og Folldal flere samefamilier til forliksmøte for ulovlig reinbeite i Einunndalen. Dette bidro sterkt til at samene flyttet ut av området med reinflokkene sine. Einunndalen ble ikke med i opprettelsen av reinbeitedistrikt, og kommunene forbød tamreindrift der med støtte i Tilleggslappeloven av 1897.

Røros Kobberverk

I 1916 ble reindriftsamene igjen stevnet for retten av Røros Kobberverk. Kobberverket sådde tvil om samenes beiterett i Femundsmarka og krevde erstatning for skade på skogen. Underretten avsa dom i saken i januar 1917, bare dager før landsmøtet i Trondheim. Reindriftsamene ble dømt til å betale erstatning. Saken ble anket, og samene ble frikjent i Lagmannsretten i august 1917. Dommen ble stadfestet i Høyesterett i 1923.

  • Samer og advokat på befaring
    Gellie reakta-aamhtesh åarjelsaemien dajvesne 1900-låhkoen. Daesnie aktede vaaksjoemistie advokaatine Puntervold aktene reaktatjåanghkosne Ålenisnie 1923. / Det var mange rettssaker i sørsamisk område på 1900-tallet. Her fra en befaring med advokat Puntervold under et rettsmøte i Ålen i 1923. G.b./F.v.: Michael Puntervold, Ole A. Kant, Daniel Mortenson, Ola Mortensen Nordfjell, Andreas Kjelsberg, Morten Jonassen, Morten Mortensen, Anders Mortensen Nordfjell, Elias Danielsen, Martin Mortensen Nordfjell, Anders Paulsen, Per Larsson Axmann, Lars N. Holm. Iv. Olsen, Rørosmuseets arkiv
  • Vïelletjh Morten jïh Jonas Mortensen ligan dej gaskem mah 1890 reaktesne dööpmesovvin bovtsigujmie orrijidh Sålekinnesne. Daesnie Langenisnie Hådalesne, Røros medtie 1930.    /   Brødrene Morten og Jonas Mortensen var blant dem som i 1890 ble fradømt retten til å drive reindrift i Sålekinna. Her fotografert ved Langen i Hådalen, Røros omkring 1930.
    Vïelletjh Morten jïh Jonas Mortensen ligan dej gaskem mah 1890 reaktesne dööpmesovvin bovtsigujmie orrijidh Sålekinnesne. Daesnie Langenisnie Hådalesne, Røros medtie 1930. / Brødrene Morten og Jonas Mortensen var blant dem som i 1890 ble fradømt retten til å drive reindrift i Sålekinna. Her fotografert ved Langen i Hådalen, Røros omkring 1930. Lars Danielsen
  • Serri jïh Paul Johnsen jeatjah fuelhkiejgujmie ektine lin meatan gelline reakta-aamhtesinie mah gellie jaepieh juhtin, gaskem jeatjah Aursunden noerhtege, Riasten lïhke jïh Gauldalen bæjjadahkesne. Daesnie giesien årromesijjesne Tjærråågesne 1890-jaepiej.   /    Serri og Paul Johnsen var sammen med andre familier involvert i mange rettssaker som pågikk over år, bl.a. nord for Aursunden, ved Riasten og i øvre Gauldalen. Her ved sommerboplassen i Tjerrålia i 1890-åra.
    Serri jïh Paul Johnsen jeatjah fuelhkiejgujmie ektine lin meatan gelline reakta-aamhtesinie mah gellie jaepieh juhtin, gaskem jeatjah Aursunden noerhtege, Riasten lïhke jïh Gauldalen bæjjadahkesne. Daesnie giesien årromesijjesne Tjærråågesne 1890-jaepiej. / Serri og Paul Johnsen var sammen med andre familier involvert i mange rettssaker som pågikk over år, bl.a. nord for Aursunden, ved Riasten og i øvre Gauldalen. Her ved sommerboplassen i Tjerrålia i 1890-åra. Lars Danielsen (repro)