Hopp til hovedinnhold

10. Krievvieh Bergstaden lihke

Reinflokker ved Bergstaden - Stor-Magrittstuggu / Ole Guldals gate 9





Bååstede kaarhtese / Tilbake til kartet!

Krievvieh Bergstaden lïhke

Dajvh skaarhtehåajji luvlielisnie jïh åerjielisnie leah båeries «kraesiegaertenh». Daesnie lij ræhpas dajvh gusnie krievvieh meehtin årrodh gosse krievvide seeti bïerjestaarese daelvege. Fåantoe man åvteste krievvide diekie seeti lij åesiestimmien gaavhtan dovne bearkojne jïh dueljine, jïh aalebovtsigujmie.

Tyskere Edouard Romeo Vargas Bedemar (1768-1847) Nöörjem jïh Plassjam vaaksjoeji gellien aejkien jaepide 1810-1814. Dïhte tjeeli saemieh krievviejgujmie Plaassjan gåajkoe böötin, jïh bovtsh leekesovvin daesnie. Daate lij sån åesiestimmien jïh beapmoen gaavhtan årroejidie bïerjestaaresne. Gosse bovtse daesnie leekesovvi dellie gujht aaj gaajhkem bovtseste daesnie doeki, dovne bearkoem jïh sysngelasjh, dueljieh, måarah jïh tjåervieh. Daate lij vihkeles vaaroeh juktie bïerkenidh aktene sijjesne goh Plaassja. Vargas Bedemar dovne jeehti bovtsenbearkoe lij vihkielommes daelviedogkese årroejidie Plaassjesne jïh byjreskinie. Åesiestimmie lij aaj akte gaaltije mestie saemien fuelhkieh dïenestem åadtjoejin. 

Petrus Danielsen (1895-1980) aaj dagkeres praksisen bïjre soptseste – vielie goh 100 jaepieh mænngan. Dïhte soptseste guktie dah krievviem seetin Skardet gåajkoe bïerjestaaren åerjielisnie. Debpede unnebe krievvieh veedtjin Gjøsvikan gåajkoe, dajve staaren lïhke, gusnie juktiebovtsh doekemasse veeljin. Hævvi barkoem spåårin gosse krievvie jïjtje rahtji Plaassjan gåajkoe (Fjell-Ljom goevten 16.b. 1962)

Plaassja lij aaj akte vihkeles sijjie åesiestæmman aalesbovtsigujmie. Åesiestimmie lij daamtaj bovtsesiebriejgujmie Åarjel-Nöörjesne. Saemieh krievvine Plaassjan gåajkoe seetin jïh åesiestæjjah Åarjel-Nöörjeste gaavnedin daesnie. Aaj heannadi saemien ryöjnesjæjjah leejjesovvin krievviem dåeriedidh dohkoe gåabph edtjin, mij meehti guhkede daebpede årrodh. Dagkerh johtelohkh bovtsigujmie lin daelvege, jïh ryöjnesjæjjah krievvien minngesne tjoejkin bïenjigujmie goh viehkie. Mænngan ruevtieraajroe Plaassjan gåajkoe bööti jaepien 1877, heannadi saemieh krievvide Plaassjan gåajkoe seetin, dejtie mænngan ruevtieraajroevåågnide leessin jïh numhtie bovtside guhkiebasse foeresjin.

Reinflokker ved Bergstaden

Områdene øst og sør for slagghaugene er gamle «grashagaer». Her var det åpne områder der en kunne holde reinen når flokker ble ført til bergstaden vinterstid. Grunnen til at flokkene ble ført hit var knyttet til handel både med kjøtt og skinn, og med livdyr.

Tyskeren Edouard Romeo Vargas Bedemar (1768-1847) besøkte Norge og Røros flere ganger i årene 1810 til 1814. Han skrev at reinflokker ble ført til Røros, og at rein ble slaktet her på stedet. Dette dreide seg nok om handel og om matauk for innbyggerne i bergstaden. At reinen ble slaktet her kan bety at alt av reinen ble solgt, både kjøtt og innmat, skinn, bein og horn. Dette var ettertraktede varer for å berge seg på et sted som Røros. Vargas Bedemar hevdet til og med at reinkjøttet var den viktigste vinterforsyninga for befolkninga på Røros og i områdene rundt. Handelen var også en kilde til inntekt for de samiske familiene.

Petrus Danielsen (1895-1980) forteller også om en slik praksis - vel 100 år seinere. Han forteller hvordan de førte reinflokken til Skardet like sør for bergstaden. Derfra hentet de mindre reinflokker til Gjøsvika, et område like ved byen, hvor det ble gjort uttak av slaktedyr for salg. Det var selvsagt arbeidsbesparende at reinen forflyttet seg selv inn til Røros.

Røros var nok også et knutepunkt for handel med livdyr av rein. Handelen foregikk ofte med tamreinselskap i Sør-Norge. Samene førte reinflokken til Røros og møtte oppkjøpere fra Sør-Norge her. Det hendte også at de samiske reingjeterne ble engasjert for å følge flokken videre fram til bestemmelsesstedet, som kunne ligge langt herfra. Slike reintransporter foregikk vinters tid, og gjeterne gikk på ski etter flokken med gjeterhunder som arbeidshjelp. Etter at jernbanen kom til Røros i 1877, hendte det at reinflokker ble ført til Røros for så å bli lastet opp på jernbanevogner for videre transport.