Hopp til hovedinnhold

8. Sujhtemebovtse

Sytingsrein - Direktørgården / Bergmannsgata 19





Bååstede kaarhtese / Tilbake til kartet!

Sujhtemebovtse

Dïhte jealamadtje Catharina Borchgrevink (1730-1804) daesnie gåetesne nr. 17 årroeji gaatosne «Hyttegaden», jallh Bergmannsgata guktie nomme lea daan biejjien. Gaertene lea daan biejjien raeriegåetie Rørosesne. Catharina Borchgrevink lij akte dejstie jealamadtjemes almetjijstie bïerjestaaresne, jïh dan lin jïjtse bovtsh.

Fåantoe man åvteste baakoetjïerte sujhtemebovtse jallh båantabovtse åtnasåvva – lea dan åvteste båantah jallh jeatjah arrah-almetjh mïerhkh utnin jïh bovtsh eekin mejtie saemieh sijjen krievviejgujmie ektine ryöjnesjin. Bovtsen aajhtere vihties beetnehveahkam maeksieji saemiefuelhkide goh maaksoe barkoen åvteste. Lissine saemieh mielhkiem åadtjoejin mejtie aaltoe vedti giesege. Arrah-almetjh niestieh jïjtsh krievveste åadtjoejin.

Saemieh miesie mïerhkesjin jïh aaltojde buhtjin giesege, krievviejgujmie gåatomedajvi gaskem juhtin jïh krievviem juvri vööste ryöjnesjin abpe jaepiem. Doh jeanatjommes båantah jïh arrah-almetjh daamtajommes ajve naan gille bovtsh utnin, men naakenh gellie tjuetie bovtsh eekin. Aerpiejuakoen tjïrrh Catharina Borchgrevinken minngesne, mij sealadi 1804, åadtjobe daejredh dan lin bovtsh göökte joekehts fuelhkiej luvnie, man aarvoe lij 46 riksdaler.

Lij jienebh goh Catharina Borchgrevink mah bovtsh eekin Plaassjesne. Direktööre Røros Kobberverkesne jaepide 1770 raejeste 1789 raajan, Peder Hiort (1716-1789), sån jïjtse bovtsh utni krievvine jienebi nommehtamme saemiefuelhkiej luvnie. Aaj daejrebe åesiestæjja Christian A. Lorck Tråantesne jïh Johannes Müller, skåajjeinspektööre jïh materijellereerije Røros Kobberverkesne, bovtsh utnin Jon Mortensonen luvnie.

Prieviej tjïrrh gaskem Lorck jïh Müller åadtjobe ånnetji daejredh öörnegen bïjre sujhtemebovtsigujmie. Dah guaktah ektesne mïerhkem jïh bovtsh ööstigan 1806. Johannes Müller mij Plaassjesne årroeji, lij dïhte mij gaskesadti båatsoesaemiejgujmie. Dïhte sov prievine Lorckese naa veelelaakan reekti guktie krievvine gåaradi, jïh maahta prieviej tjïrrh vuejnedh daate lij akte vietseles öörnege arrah-almetjidie. Müller aaj tjïertesti saemieh tjoerin hijven hoksehtimmiem åadtjodh gosse lin bïerjestaaresne.

Öörnege sujhtemebovtsigujmie nåhki. Arrah-almetji krievvieh stoerre sjïdtin, jïh fer gellie bovtsh sjïdti viertiestamme barkoefaamojne. Öörnege sån aaj vigkieh sjugniedi. Saemieh tjoerin gåatomeskaaraj åvteste maeksedh ïentjine, sïetereïentjine, miehtjieslåahtine jïh staehkine. Ibie daejrieh mejtie sujhtemebovtsi aajhterh sijjen låhkoem krïevenassijste maeksiejin. Gåatomeskaaradåeriesmoerh lin sån aaj fåantoe man åvteste arrah-almetjh ov-geahpan sjïdtin. Öörnege sujhtemebovtsigujmie orriji båatsoelaakesne 1897.

Sytingsrein

Den velstående Catharina Borchgrevink (1730-1804) bodde her i hus nr. 17 i «Hyttegaden», eller Bergmannsgata som den heter i dag. Gården er i dag rådhus på Røros. Catharina Borchgrevink var en av de mest velstående i bergstaden, og hun eide egne reinsdyr.

Begrepet sytingsrein - eller bonderein - kommer av at bønder eller andre bofaste hadde reinmerker og eide rein som samene gjette sammen med sine reinflokker. Eieren av reinen betalte et årlig beløp til samefamiliene som godtgjørelse for arbeidet. I tillegg fikk de melken som simlene ga om sommeren. De fastboende fikk for sin del reinsdyrslakt fra egen reinflokk.
Samene merket reinkalvene og melket reinsimlene om sommeren, førte dem mellom sesongbeitene og voktet flokken mot rovdyr året gjennom. Flertallet av bønder og fastboende eide som oftest bare noen få rein, men enkelte eide flere hundre dyr. Gjennom skiftet etter Catharina Borchgrevink som døde i 1804, får vi vite at hun hadde rein hos to forskjellige familier, til en verdi av 46 riksdaler.

Det var flere enn Catharina Borchgrevink som eide rein på Røros. Direktør ved Røros Kobberverk i årene 1770 til 1789, Peder Hiort [1716-1789], skal ha hatt egne rein i reinflokkene hos flere navngitte samefamilier. Vi vet også at handelsmann Christian A. Lorck [1753-1828] i Trondheim og Johannes Müller [1767-1828], skoginspektør og materialforvalter ved Røros Kobberverk, hadde rein hos Jon Mortensen.

Gjennom en brevveksling mellom Lorck og Müller får vi et lite innblikk i ordningen med sytingsrein. De to kjøpte i fellesskap et reinmerke og rein i 1806. Johannes Müller som bodde på Røros, var den som hadde kontakten med reinsamene. Han rapporterte i sine brev til Lorck ganske detaljert om hvordan det gikk med reinflokken, og en kan se ut fra korrespondansen at dette var en attraktiv ordning for de bofaste. Müller understreket videre at samene måtte få god forpleining når de var i bergstaden.

Ordningen med sytingsrein tok etter hvert slutt. Reinflokkene til de bofaste ble store, og det ble for mange rein i forhold til arbeidskraft. Ordningen var nok også en kilde til konflikt. Samene måtte betale store skadeserstatninger for påstått beiteskade på innmark, setervoller, utmarkslåtter og høystakker. Vi vet ikke om eierne av sytingsrein betalte sin andel av kravene. Beiteskadeproblemene var nok også kilde til uenighet mellom de bofaste. Ordningen med sytingsrein ble avskaffet ved reindriftsloven av 1897.